Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Da 10.000 frø skiftet hender

Nye planter til hagen eller balkongen trenger ikke koste en formue. På Sagene i Oslo byttet de hjemmesankede frø, helt gratis.

BILDER

Tuva Myklestad hadde med seg over 70 frøposer. Hun skal starte urte- og kulturhage sammen med en venninne og håper å utvide sortimentet i dag.

Tuva Myklestad hadde med seg over 70 frøposer. Hun skal starte urte- og kulturhage sammen med en venninne og håper å utvide sortimentet i dag.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Berit Nyrud var en av dagens ivrigste og hadde med seg over 200 frøposer hun ville bytte bort.  – Dette er genialt, så hit måtte jeg. Det er gøy å se om man finner noe nytt også er det mange spennende mennesker her som også er opptatt av planter, hage og såing. Det inspirerer, sier Nyrud.

Berit Nyrud var en av dagens ivrigste og hadde med seg over 200 frøposer hun ville bytte bort. – Dette er genialt, så hit måtte jeg. Det er gøy å se om man finner noe nytt også er det mange spennende mennesker her som også er opptatt av planter, hage og såing. Det inspirerer, sier Nyrud.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst

Frø

  • Frø er plantenes formeringsmetode og består av frøskall, groe og frøhvite.
  • En plantes frø kan forandre seg over tid blant annet på grunn av plantesykdommer eller klimaendringer.
  • Det er dyrket frem planter fra frø som er over 30.000 år gamle.
  • Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU) dyrker frø i verdensrommet.
  • Verdens største frø veier over 20 kg, verdens minste bare én tusendels gram.
  • Om du vil samle frø selv, er det viktig at du venter til litt utpå høsten, tidligst i august. Da er frøene modne. Frøene skal ikke være grønne, men brune og tørre. Du må høste frø en tørr dag, ikke mens det regner.
  • Store norske leksikon, NTNU, Naturhistorisk museum

Det er regn i luften og himmelen er grå og tett, men det ser ikke ut til å dempe entusiasmen bland de som har tatt turen hit til frøbyttedag på Sagene i Oslo.

Nok en loddbok går i bøtta. Å levere inn en frøpose gir et lodd, så er det bare å bytte det inn i frø fra noen andre. På bordene står det kurver med frø av ulike slag, blomster, urter, grønnsaker, stauder. Allerede har folk levert inn over 200 frøposer og det har bare vært åpent én time. Og før dagen er omme har 1000 poser byttet hender, det tilsvarer over 10.000 frø.

Bjørg Pettersen står bøyd over en kurv, løfter ivrig på de ulike frøposene på jakt etter noe sjeldent. Hun viser fornøyd to av posene hun alt har funnet, sommerskvåsj og japansk soya.

– Jeg har parsellhage og ved siden av meg er det en familie med bakgrunn fra Asia. De dyrket slike soyabønner i fjor og de var så gode. Kjempefine i salat blant annet, men frøene er ikke så lette å få tak i, så nå er jeg fornøyd, sier hun.

Kjempefrø

Initiativtagerne bak frøbyttedagen vil spre kunnskap om frø.

– Det mest effektive er å få plante- og hageentusiaster til å møtes, sier Helene Gallis.

Hun leder firma Nabolagshager og er en av dem som står bak arrangementet.

For frø er en helt egen vitenskap. En verden full av ulike strategier og varianter. Verdens største frø kommer fra palmetypen Lodoicea maldivica, som bare vokser på Seychellene i Det indiske hav. Palmens frø kan veie opp mot 20 kg. Verdens minste frø derimot, kommer fra en type orkidé og er mindre enn én milliondels gram, små som støvkorn.

Verdens største frø var kanskje ikke noen god strategi, for palmen har ikke klart å spre seg.

Uansett hvordan frøene ser ut eller hvilken størrelse de har, er de bygget opp på nesten samme måte og består av frøskall, groe og frøhvite. Enklere sagt: et skall, matpakke og en frøbaby.

Matpakken, eller frøvhviten er den næringen frøet har rundt seg som gjør at det kan overleve før det blir stort nok til å hente nøring fra jorden og fra fotosyntesen.

LES OGSÅ: Gartner lærer bort sine beste triks for å så i vinduskarmen

Økologiske frø

I et annet telt på Sagene denne søndagen står en gjeng mennesker og bretter sidene i gamle hageblader. «Spør meg om hvordan du bretter frøposer» står det på navnelappen Camilla Skjerve-Nielsen har klistret på jakka. Hun er selv en ivrig hobbygartner og frøentusiast.

– En slik byttedag er utrolig bra, for det sprer gleden og kunnskapen om frø og planter. Kunnskap er viktig for at folk skal forstå hvordan vi kan bruke ressursene rundt oss best mulig, sier hun.

Selv håper hun å finne økologiske frø i år. Tilgangen på økologiske frø i Norge har blitt bedre de siste årene. Det er regler for hvordan plantene de økologiske frøene er hentet fra skal dyrkes (se faktaboks). Den enkleste og mest miljøvennlige måten å skaffe seg frø på er uansett å høste fra sine egne planter om høsten.

Økologiske frø er hentet fra plater som er dyrket uten bruk av kunstige sprøytemidler, men her på Sagene er det ingen forutsetning at frøene er økologiske. Man trenger heller ikke å dyrke alle frøene man bytter med seg i år, frø har nemlig ofte lang holdbarhet.

LES OGSÅ: Her er hageplantene du må holde deg unna

Gammel og god

– Om frøene oppbevares tørt kan de ligge i mange år og fremdeles være fullt brukbare, forklarer Nils Ifver Skinnarland, gartner ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Frøene må ha vann for at spireprosessen skal settes i gang, mange frø forlenger bare dvalen sin om de blir liggende. Ekstremvarianten kom i 2012. Da klarte forskere å dyrke frem en plante med materiale fra et frø som var hele 32.000 år gammelt. Så lenge planlegger ingen å lagre frøene sine, men det viser hvordan frø kan være en svært holdbar formeringsmetode.

– Det er ingen grunn til å kaste gamle frø, sier Skinnarland.

Har man gamle frø liggende i skapet, anbefaler han å så dem og sannsynligvis vil de spire.

LES OGSÅ: Slik kan du la stueplantene sveve se video

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Tuva Myklestad hadde med seg over 70 frøposer. Hun skal starte urte- og kulturhage sammen med en venninne og håper å utvide sortimentet i dag.

Tuva Myklestad hadde med seg over 70 frøposer. Hun skal starte urte- og kulturhage sammen med en venninne og håper å utvide sortimentet i dag.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Berit Nyrud var en av dagens ivrigste og hadde med seg over 200 frøposer hun ville bytte bort.  – Dette er genialt, så hit måtte jeg. Det er gøy å se om man finner noe nytt også er det mange spennende mennesker her som også er opptatt av planter, hage og såing. Det inspirerer, sier Nyrud.

Berit Nyrud var en av dagens ivrigste og hadde med seg over 200 frøposer hun ville bytte bort. – Dette er genialt, så hit måtte jeg. Det er gøy å se om man finner noe nytt også er det mange spennende mennesker her som også er opptatt av planter, hage og såing. Det inspirerer, sier Nyrud.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst

Det er regn i luften og himmelen er grå og tett, men det ser ikke ut til å dempe entusiasmen bland de som har tatt turen hit til frøbyttedag på Sagene i Oslo.

Nok en loddbok går i bøtta. Å levere inn en frøpose gir et lodd, så er det bare å bytte det inn i frø fra noen andre. På bordene står det kurver med frø av ulike slag, blomster, urter, grønnsaker, stauder. Allerede har folk levert inn over 200 frøposer og det har bare vært åpent én time. Og før dagen er omme har 1000 poser byttet hender, det tilsvarer over 10.000 frø.

Bjørg Pettersen står bøyd over en kurv, løfter ivrig på de ulike frøposene på jakt etter noe sjeldent. Hun viser fornøyd to av posene hun alt har funnet, sommerskvåsj og japansk soya.

– Jeg har parsellhage og ved siden av meg er det en familie med bakgrunn fra Asia. De dyrket slike soyabønner i fjor og de var så gode. Kjempefine i salat blant annet, men frøene er ikke så lette å få tak i, så nå er jeg fornøyd, sier hun.

Kjempefrø

Initiativtagerne bak frøbyttedagen vil spre kunnskap om frø.

– Det mest effektive er å få plante- og hageentusiaster til å møtes, sier Helene Gallis.

Hun leder firma Nabolagshager og er en av dem som står bak arrangementet.

For frø er en helt egen vitenskap. En verden full av ulike strategier og varianter. Verdens største frø kommer fra palmetypen Lodoicea maldivica, som bare vokser på Seychellene i Det indiske hav. Palmens frø kan veie opp mot 20 kg. Verdens minste frø derimot, kommer fra en type orkidé og er mindre enn én milliondels gram, små som støvkorn.

Verdens største frø var kanskje ikke noen god strategi, for palmen har ikke klart å spre seg.

Uansett hvordan frøene ser ut eller hvilken størrelse de har, er de bygget opp på nesten samme måte og består av frøskall, groe og frøhvite. Enklere sagt: et skall, matpakke og en frøbaby.

Matpakken, eller frøvhviten er den næringen frøet har rundt seg som gjør at det kan overleve før det blir stort nok til å hente nøring fra jorden og fra fotosyntesen.

LES OGSÅ: Gartner lærer bort sine beste triks for å så i vinduskarmen

Økologiske frø

I et annet telt på Sagene denne søndagen står en gjeng mennesker og bretter sidene i gamle hageblader. «Spør meg om hvordan du bretter frøposer» står det på navnelappen Camilla Skjerve-Nielsen har klistret på jakka. Hun er selv en ivrig hobbygartner og frøentusiast.

– En slik byttedag er utrolig bra, for det sprer gleden og kunnskapen om frø og planter. Kunnskap er viktig for at folk skal forstå hvordan vi kan bruke ressursene rundt oss best mulig, sier hun.

Selv håper hun å finne økologiske frø i år. Tilgangen på økologiske frø i Norge har blitt bedre de siste årene. Det er regler for hvordan plantene de økologiske frøene er hentet fra skal dyrkes (se faktaboks). Den enkleste og mest miljøvennlige måten å skaffe seg frø på er uansett å høste fra sine egne planter om høsten.

Økologiske frø er hentet fra plater som er dyrket uten bruk av kunstige sprøytemidler, men her på Sagene er det ingen forutsetning at frøene er økologiske. Man trenger heller ikke å dyrke alle frøene man bytter med seg i år, frø har nemlig ofte lang holdbarhet.

LES OGSÅ: Her er hageplantene du må holde deg unna

Gammel og god

– Om frøene oppbevares tørt kan de ligge i mange år og fremdeles være fullt brukbare, forklarer Nils Ifver Skinnarland, gartner ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Frøene må ha vann for at spireprosessen skal settes i gang, mange frø forlenger bare dvalen sin om de blir liggende. Ekstremvarianten kom i 2012. Da klarte forskere å dyrke frem en plante med materiale fra et frø som var hele 32.000 år gammelt. Så lenge planlegger ingen å lagre frøene sine, men det viser hvordan frø kan være en svært holdbar formeringsmetode.

– Det er ingen grunn til å kaste gamle frø, sier Skinnarland.

Har man gamle frø liggende i skapet, anbefaler han å så dem og sannsynligvis vil de spire.

LES OGSÅ: Slik kan du la stueplantene sveve se video

Frø

  • Frø er plantenes formeringsmetode og består av frøskall, groe og frøhvite.
  • En plantes frø kan forandre seg over tid blant annet på grunn av plantesykdommer eller klimaendringer.
  • Det er dyrket frem planter fra frø som er over 30.000 år gamle.
  • Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU) dyrker frø i verdensrommet.
  • Verdens største frø veier over 20 kg, verdens minste bare én tusendels gram.
  • Om du vil samle frø selv, er det viktig at du venter til litt utpå høsten, tidligst i august. Da er frøene modne. Frøene skal ikke være grønne, men brune og tørre. Du må høste frø en tørr dag, ikke mens det regner.
  • Store norske leksikon, NTNU, Naturhistorisk museum
;