Den lukkede kristeligheten

Hans Erik Matre har medieerfaring i bøtter og spann. Han kjenner også Kirke-Norge og de kristne organisasjonene godt, både fra utsiden og innsiden. I et intervju med Vårt Land i dag retter han oppmerksomheten mot et problem som er blitt diskutert bredt i den senere tid, med utgangspunkt i den triste saken i Sjømannskirken der generalsekretæren måtte gå på dagen.

LES OGSÅ: Krisesommer i Kristen-Norge

Mangelen på åpenhetskultur var slående, og selv på den ekstraordinære generalforsamlingen som nå nærmer seg i kjølvannet av Sjømannskirkens grunnstøting, synes hemmelighetskremmeriet å skulle få fortsette. Grasrota får neppe vite årsaken til bråket i organisasjonen og grunnen til at Audun Myhre måtte slutte som generalsekretær.

Også Normisjon har hatt store problemer knyttet til at styret først ansatte Ingvar Torsvik som ny generalsekretær, men så ombestemte seg og sa at han likevel ikke fikk tiltre. Begge rapportene om ansettelsen og sparkingen blir hemmeligholdt av landsstyret etter vedtak om at de er interne og unndratt offentlighet.

Som Matre også poengterer: Alle har ikke rett til å vite alt. Og i saker med personkonflikter, kan det være at man av hensyn til enkeltpersoner og eventuelle spesielle årsaker, gjør rett i å holde kortene tett til brystet.

Men lukketheten kan bli kostbar for organisasjonene. Sammenhengen mellom en slik holdning hos ledelsen og grasrotas mangel på engasjement, synes klar: Når man har bidratt helhjertet med frivillig arbeid og pengegaver, med bakgrunn i kjærlighet og kallsopplevelse, er det demotiverende å oppleve at man blir holdt utenfor. Da hjelper det lite med takk og ros for trofast innsats for organisasjonen; man opplever at man likevel ikke er god nok, viktig nok, klok nok til å bli orientert om de store sakene, som for eksempel linjevalg for fremtidig satsing.

Dessuten kan man ikke komme unna at innimellom får man en ekkel opplevelse av at hemmelighetskremmeriet begrunnes med store ord om personvern og andre rosverdige holdninger, mens det i virkeligheten er ledelsens behov for å redde sitt eget skinn og gå klar av fortjent kritikk som ligger bak.

Matre snakker om kjærlighetssorgen som medlemmer og støttespillere for kirker og kristne organisasjoner rammes av. Anfin Skaaheim, tidligere generalsekretær i Indremisjonsselskapet og Normisjon, peker på den formidable omstillingen som har skjedd i organisasjonene de siste 20 årene: Grasrota svekkes, ansatte overtar mer av styringen. Han mener Sjømannskirken på mange måter har endret seg mest. Foreningsstrukturen har forvitret, det er en omfattende statlig finansiering av utearbeidet. «Sjømannskirken har ikke lenger fotfolket på lokalplanet i Norge med i strukturen».

Manglende åpenhet er ikke den eneste grunnen til denne utviklingen. Men organisasjoner som ønsker å blomstre og vokse, får et godt råd fra Hans Erik Matre når han oppfordrer til å utvikle en sunn åpenhetskultur.

Diskuter på verdidebatt.no [http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11500999/]