Den lille byen som endret verden

En ung, britisk skomaker trapper inn foran baptistvennene sine og legger en bunke tidsskrifter på bordet foran dem.

«Se hva herrnhuterne har fått til! Kan vi ikke følge deres eksempel?»

Skomakeren het William Carey, og hadde nettopp produsert Englands første misjonsblad, der han skrev om hva de tyske misjonærene fra den lille byen Herrnhut hadde oppnådd.

I dag er Carey kjent som «Den moderne misjonens far».

Startet band, fikk med kongen

Hvem var disse herrnhuterne som Carey snakket om? Det begynte med den unge Grev Ludwig Zinzendorf i en avkrok i Tyskland.

Zinzendorf gjorde unna skoleårene sine på en pietistisk kostskole i byen Halle. Etter et åndelig gjennombrudd ønsket han å bety en forskjell og startet (som mange andre tenåringer) et band. De skiftet bandnavn flere ganger før gruppen etter hvert endte opp med det fortreffelige navnet «Den ærbare ordenen av sennepsfrøet».

Andreas Nordli er leder for Ungdom i Oppdrag Norge, og spaltist på Tro24.no

Musikkgruppa ble etter hvert til en orden der tenåringene måtte bruke en natt i bønn og faste for å bli opptatt som medlemmer. Alle gikk med en ring som bar innskriften «Ingen lever for seg selv». De måtte og sverge troskap til ordenens tre formål: Å leve sant for Kristus, være vennlig mot alle mennesker og gi evangeliet til hele verden.

Etter kostskolen flyttet den unge greven til et slott i Sachsen. Visjonen bak ordenen fra kostskolen døde ikke, men fortsatte å vokse. Senere viste det seg at flere fremtredende personer i Europa var medlemmer, blant annet Kongen av Danmark.

Holdt på å strande

I 1722 ønsket den da 22 år gamle Grev Zinzendorf en gruppe flyktninger fra dagens Tsjekkia velkommen til sitt område. Flyktningene tilhørte en protestantisk bevegelse med røtter i vekkelsene rundt Johan Hus.

Les også: Misjon som kulturbevarer av Andreas Nordli

Sammen med flyktningene etablerte greven byen Herrnhut. Zinzendorf forsøke først å bygge et slags teokratisk – gudsstyrt – samfunn, men mislyktes. Hele prosjektet holdt på å strande, men så brøt det ut vekkelse i Herrnhut.

Det var 13. august 1727.

Sendte ut flere misjonærer enn alle protestantene

I kjølevannet av vekkelsen startet et bønnemøte som hevdes varte i over 100 år. I år 1732 reiste de første misjonærene fra Herrnhut.

I løpet av én generasjon sendte den lille byen ut flere misjonærer enn hele den protestantiske bevegelsen til sammen hadde gjort i sin 200-årige historie.

Les også: Mange misforstår «Guds rike» av Geir Otto Holmås

Utsendingene dro til Grønland, De vestindiske øyer, til urfolk i Amerika og Australia og andre avsidesliggende steder i verden.

«Må lammet som ble slaktet motta belønningen for sin lidelse», var deres motto.

Ble utgangspunkt for metodistvekkelsen

Det fortelles en historie om et møte på amerikabåten mellom John Wesley og misjonærer fra Herrnhut. John Wesley hadde forsøkt seg som misjonær i Amerika, men var nå på vei hjem, utslitt og mislykket.

Møtet med herrnhuterne ble avgjørende for Wesleys senere forkynnervirksomhet og leder av metodistvekkelsen – en vekkelse som skulle være med å forme det moderne England.

Wesley var i neste omgang med å inspirere politikeren William Wilberforce i sitt engasjement mot slavehandelen, noe som ble avskaffet på begynnelsen av 1800-tallet.

Hvordan lyktes de?

På et høydedrag over Herrnhut ligger i dag Gottesacker, gravstedet hvor de første herrnhuterne ligger gravlagt, og blant dem Grev Zinzendorf. På flere gravsteiner kan vi lese fødestedene til de avdøde, og mange eksotiske steder er nevnt. Disse var barn av de første misjonærene som dro ut i ukjent farvann for å forkynne om Jesus.

Hva kan vi lære av Grev Zinzendorf og hans misjonsengasjement? La meg peke på noen prinsipper:

• Personlig offervilje og tro på at de oppfylte Guds kall med sin innsats.
• Misjon og bønn gikk hånd i hånd.
• De prioriterte forpliktende vennskap
• Villighet til å gjøre nye ting på nye måter og gå dit ingen før hadde gått.