Bøker

Lyrikken forløste fortellingen

I åtte år har han vært edru. I starten var skrivingen en flukt. Nå er diktsamlingen her.

Martin Svedman (41) holder fram boka og vender den. Han liker synet.

– Det er noe jeg har drømt om i mange år. Her holder jeg min første bok.

Han setter to glass vann på bordet. På gulvet foran balkongdøra, står et tog på skinnene. Martin Svedman setter seg i sofaen­ der mange av diktene er blitt til på kveldstid etter at fem­åringen er lagt. Når jeg drikker heter diktsamlingen – skrevet av en edru alkoholiker.

Ikke selvhjelp

– Det er en sterk historie og den er din?

– Jeg begynte tidlig å drikke. Følelsene og fortvilelsen hovedpersonen Henrik opplever, er mine erfaringer. Men jeg har skrevet dikt, ikke en selvhjelpsbok eller en selvbiografi. En leser sa at dette handler jo ikke om Henrik eller Martin. Kongssubjektet­ er alkoholen, mente hun. Det er det sporet jeg ville følge. Karakteren har elementer fra meg, men jeg måtte gjøre ham gjenkjennelig for flere.

Martin Svedman er født på Island av svensk mor og norsk far. Utenrikstjenesten sendte familien til mange land. Han har plukket opp språkene fra flere av dem, men har ikke noe enkelt svar på hvor han er fra. Ved familiebordet gikk diskusjonene, og skjønnlitteraturen var hele tiden med. Han har alltid likt å lese og begynte tidlig å skrive. Men det var først da han for åtte år siden ble edru, at skrivingen fikk en reell sjanse.

– Det var ikke plass sier du. Hvorfor ikke?

– Fordi jeg drakk. Det tok også mange år før jeg kunne skrive om det. Jeg skrev lenge på manus som ikke handlet om alkohol og rus. Jeg var redd for hva det skulle gjøre med sinnstilstanden min. Jeg hadde gitt opp alkoholen, og var redd for hva som ville skje med meg.

– Redd for at du ville sprekke?

– Ja, absolutt. Jeg skrev jevnt og trutt. Noen tekster handlet om hvordan det var å bli far. Med de tekstene kom jeg inn på forfatterstudiet i Tromsø. Det var da det løsnet. Jeg fikk i oppgave å skrive 15 sider lyrikk.

Formen åpnet

Panisk tenkte han at han ikke hadde noe å skrive om. Samtidig innså han at det var feil. Han hadde sin historie, men kunne han fortelle den? Hvordan? Ville det være farlig?

– Stoffet lå som en elefant på papiret mens jeg prøvde å skrive andre ting. Jeg gjorde ikke noe før jeg i desperasjon måtte trekke det fram. Da kom karakteren Henrik og en sammenheng. Lyrikk­formen ga en distanse. Formen var det forløsende.

Han tror kanskje diktene minner om beatstilen fra amerikansk 50- og 60-tallslyrikk.

– Det var noe frigjørende ved å kunne bryte opp linjene. Det tok tid å få det til å løsne.

– Hva åpnet for at du skrev om din egen sykdom?

– Jeg fant en tone, jeg kunne skrive lett og slentrende om et svært alvorlig tema. Å skrive alvorlig om det alvorlige ville ikke blitt bra. Det nye og eksperimenterende, ga meg en nødvendig distanse.

Lyrikkformen gjør at han kan være direkte og presis. Det sperrer ikke.

Familien

– Hva med det etiske ved at du berører historien til menneskene rundt deg?

– Alkoholisme berører andre, og først og fremst familien. De har fått lese. Alle som kjenner meg, er klar over hva jeg har skrevet. Å ta hensyn har vært viktig. Det vanskeligste var foreldrene mine. Jeg var spent da moren min leste manuset. Hun sa «dette må du skrive», samtidig som hun kanskje syntes det ville vært finere om jeg heller debuterte med en spennende krim.

moren min

tror at drikkingen min er hennes feil

orker knapt

stå opp av sengen

har mistet interessen for

nevøene mine

søsteren min

jeg tar mye plass

i familien

– Da faren min leste det diktet sa han «det er tøft, men det er sånn det er å være pårørende til en alkoholiker». Det har vært en ubehagelig prosess. Jeg håper at det er større enn meg og min families erfaringer.

– I hvilken grad har det terapeutiske med skriving å gjøre?

– Da jeg begynte å skrive, hjalp det veldig. Jeg drakk ikke lenger og det ga meg et hav av tid. Det høres kanskje flott ut med et hav av tid, men da jeg var nyedru, var det skremmende. Hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde skuffet alle, og hadde knapt venner lenger. Ingen trodde på meg da jeg sa jeg var blitt edru. Ja, det hadde de hørt før. Men skrivingen – jeg fikk til noe. Terapi, nei, men det tok tankene vekk fra frykten for å drikke. I starten var skrivingen derfor en flukt. Jeg skrev ikke terapeutisk på den måten at jeg dukket inn i meg selv eller bearbeidet viktige ting. Det har jeg kanskje gjort nå, men det tok lang tid.

Harde ord

– «Det holder med en standardtale», sier faren til presten når den alkoholforgiftede søsteren hans skal begraves.

– Det er hardt. Jeg har tenkt på det selv – å dø av rus. Da har du kuttet alle bånd. Jeg var i ferd med å komme dit. En søster, en bror og foreldre. Jeg klarte ikke å tenke på det da jeg drakk hvor opprørende min oppførsel er for dem. Kanskje ville broren min hatet meg så sterkt at han kunne ha sagt noe sånt som at for Martin holder det med en standardtale. Å drikke seg i hjel er også en avvisning av menneskene rundt. Det er alvoret.

– Et par steder gjentar du ordsammensetninger som salig euforisk / kåt / født på ny. Du henter ord fra bedehus og AA og mikser det med kåt?

– Ja, det kan være en salig blanding av opphøyede øyeblikk. Jeg har tenkt mye på det etter at jeg sluttet. Jeg fikk det bra i en måned. Begynte å sove bedre. Kroppen begynte å komme seg. Jeg kunne våkne og kjenne glede bare ved en gressplen. Hvor har jeg vært? Det kunne oppleves som å bli født på ny. Seksual­drift, følelser og alt som det er lagt lokk over av rusen, kommer tilbake. Men det svinger voldsomt. På et sekund. Nye og sterke krefter jeg ikke hadde kontroll over. Følelsen av at det er godt å leve er blandet med masse annet.

Frakken

– Du er far til en femåring. Når skal han lese boka?

– Det er en brutal bok. Når han blir gammel nok må han bestemme om han ønsker å lese. Det viktige er at jeg ikke er full, at jeg stiller opp for ham. Jeg har tenkt tanken om at han kanskje vil bli alkoholiker. Kanskje er jeg like maktesløs som andre foreldre. Jeg har holdt på med dette intenst i noen år, men jeg har ikke drukket. Det viktigste jeg kan gi sønnen min er at jeg er edru.

på knaggen

ved sykehussengen

henger frakken min

med en revne

revnen gjør meg tristere

enn at jeg kommer til å dø

hvis jeg fortsetter

– Jeg var livredd ved tanken på å dø. Man skal ikke ha det sånn. Alkoholen gjorde meg til en person jeg ikke ønsket å være. Jeg fikk lengre og lengre blackouts. Jeg hadde det fysisk vondt. Men jeg sluttet ikke. Å høre at jeg kom til å dø, var ikke nok. Valgene var ikke mine, det var sånn det kjentes. Jeg var avhengig. Det er ikke rasjonelt. Det er det boken handler om. Han får det ikke til.

– Hvilke forfattere opplever du har skrevet om deg?

– Noe av det fineste som er skrevet om tilfriskningen etter at du har sluttet, er skrevet av David Foster Wallace i den digre og eksperimentelle romanen Infinite Jest. Etter noen hundre sider møter vi flere karakterer som har vært narkomane eller alkoholmisbrukere. Språket er plutselig enkelt og nydelig, godt å lese. Han skriver om noen som ber og får til det. Det er noe av det fineste.

På knærne

– Om noen som ber?

– Ja, Wallace skriver om noen som ber til en høyere kraft om styrke til å klare seg gjennom en dag. Mange amerikanere har skrevet godt om alkoholisme. Det er et dikt med bønn i min bok også. Rusen sperrer for alle former for fellesskap. Det er bare Henrik og rusen, han hører anorektisk sang fra en kirke.

han fikk sponsor ba til gud

på knærne

leste i boka at gud

er like virkelig som vi er

hverken han eller gud kjentes virkelig

Daniel som dette diktet gjelder, har ingen tro, men går likevel ned på knærne. Han prøver det i desperasjon. Martin Svedman tror det gjelder andre som har drukket og blitt edru.

– Hva er ditt eget livssyn forankret i?

– Jeg er ikke ateist. Jeg liker tanken på en høyere kraft, men jeg er ikke praktiserende i forhold til noen religion. Jeg har stor godvilje mot religion og nysgjerrighet på tro, svarer Svedman.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker