Villkvinnen rir igjen
Det snakkes om en ny patos i litteraturen, mer voldsom enn inderlig. – Raseri er en måte å kreve verdighet på, sier forfatter Mette Moestrup.
Villkvinnen dukker opp i eventyr og mytologiske fortellinger fra overalt i verden, skal vi tro Clarissa Pinkola Estés. I 1992 utgav den jungianske psykoanalytikeren boken Kvinner som løper med ulver – myter og fortellinger om arketypen Villkvinnen. Villkvinnen manifesterer seg i alt fra antikkens amasoner og de norrøne valkyrjene, til den russiske heksen Baba Jaga som rir rundt i skogen i en morter. Samtidig har kvinnelig raseri vært et tabu. Nå snakkes det om en ny, affektiv patos i litteraturen. Er vill-kvinnen tilbake?
Kamp for verdighet
«I poesien er vrede og sorg drivkraft for en ny patos, som er mer voldsom enn inderlig», skrev den danske avisen Politiken i sin omtale av Omina. Diktsamlingen er skrevet av Mette Moestrup og Naja Marie Aidt, og tolkes av Politikens kritiker inn i en større trend i dansk poesi de siste ti årene.
Bestill abonnement her
KJØP