Villkvinnen rir igjen

Det snakkes om en ny patos i litteraturen, mer voldsom enn inderlig. – Raseri er en måte å kreve verdighet på, sier forfatter Mette Moestrup.

Villkvinnen er en arketype som kommer til uttrykk blant annet i de antikke amasonene og de norrøne valkyrjene. Her ser vi Valkyrien­ av Peter Nicolai Arbo, 1869.
Villkvinnen er en arketype som kommer til uttrykk blant annet i de antikke amasonene og de norrøne valkyrjene. Her ser vi Valkyrien­ av Peter Nicolai Arbo, 1869.
Forfatterne Naja Marie Aidt (t.h.) og Mette Moestrup (t.v.) hadde jobbet sammen om boken Frit Flet, før arbeidet med diktsamlingen Omina tok til. Det begynte med at Aidt sendte dikt hun selv ikke helt forstod hva handlet om til Moestrup. – Det ble en mørk, naturbasert poesi, sier Aidt.
Forfatterne Naja Marie Aidt (t.h.) og Mette Moestrup (t.v.) hadde jobbet sammen om boken Frit Flet, før arbeidet med diktsamlingen Omina tok til. Det begynte med at Aidt sendte dikt hun selv ikke helt forstod hva handlet om til Moestrup. – Det ble en mørk, naturbasert poesi, sier Aidt.
Live Lundh
Publisert Sist oppdatert

Villkvinnen dukker opp i eventyr og mytologiske fortellinger fra overalt i verden, skal vi tro Clarissa Pinkola Estés. I 1992 utgav den jungianske psykoanalytikeren boken Kvinner som løper med ulver – myter og fortellinger om arketypen Villkvinnen. Villkvinnen manifesterer seg i alt fra antikkens amasoner og de norrøne valkyrjene, til den russiske heksen Baba Jaga som rir rundt i skogen i en morter. Samtidig har kvinnelig raseri vært et tabu. Nå snakkes det om en ny, affektiv patos i litteraturen. Er vill-kvinnen tilbake?

Kamp for verdighet

«I poesien­ er vrede og sorg drivkraft for en ny patos, som er mer voldsom enn inderlig», skrev den danske avisen Politiken i sin omtale av Omina. Diktsamlingen er skrevet av Mette Moestrup og Naja Marie Aidt, og tolkes av Politikens kritiker inn i en større trend i dansk poesi de siste ti årene.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

bøker kultur