Verden lekker inn

– Hva ønsker du å få til med det du skriver?

– Jeg håper at det jeg skriver har flere lag, og kan leses på ulike måter og ikke passer i en enkelt bås. Men jeg utforsker nok ofte temaer som utenforskap og fremmedhet, med karakterer som virrer rundt og tar lite gjennomtenkte eller irrasjonelle valg, eller ikke klarer å velge i det hele tatt, og lar seg drive av sted. Som ikke vet hva de trenger eller hva de egentlig vil. Denne følelsen av å ikke være helt på plass, en eksistensiell uro, et ubehag, som kan oppstå i nære relasjoner eller i tilfeldige møter, i utlendighet eller på spa eller på kjøpesenteret.

Troløshet

Hauge skriver ikke ut fra noen plan, men det hun selv syns er interessant, og lar teksten utforske temaer og følelser.

– Jeg har stor glede av å finne på historier og karakterer. Å skrive noveller gir en frihet til å gå inn og ut av situasjoner. Et romanunivers kan iblant føles klaustrofobisk og lukket. Korttekstformatet gir både leser og forfatter en mulighet for troløshet, som kan være befriende hvis man ikke har så mye tid til å lese i ett strekk. En novelle kan tas opp og leses igjen og igjen.

Hauge har bodd og arbeidet i Brussel, Afghanistan og Sudan.

– Verden lekker inn i tekstene mine. Samtidig er det slik, som en av novellepersonene mine sier, at det er ikke når du reiser ut du føler deg mest fremmed, det er når du kommer hjem igjen.

– Å skrive er en annen måte å tenke på og å bearbeide virkeligheten på, et sted man kan komme tettere på kroppslighet, kjenne på ubehag, uro, sårbarhet, og uhygge også, noen ganger gjør jeg det ved å trekke følelser og hendelser ut i det ekstreme og det groteske, men også med humor. Jo, jeg syns jeg har mye humor i det jeg skriver, som et lysere lag innimellom det mer alvorlige.

Inspirert av Luther

– Hvordan ble Tiggerne til?

– Tittelen på novellesamlingen hentet jeg fra Martin Luther, som sa; vi er alle tiggere. Det er et interessant utsagn syns jeg, som åpner for mange refleksjoner. Tiggerne er ikke de andre, men oss, og vi er alle sårbare. Kanskje den også sier noe om flyktigheten i de menneskelige relasjoner, som også preger de 13 novellene mine.

– Jeg gikk i sin tid på Aschehougs forfatterskole, men fikk ikke til det jeg ønsket. Jeg trodde jeg hadde lagt skrivingen på hylla da jeg reiste utenlands, men så var det ikke mulig, og jeg begynte å skrive igjen for noen år siden. Jeg fulgte en skrivegruppe med Niels Fredrik Dahl, som var veldig inspirerende og så endte det opp med denne novellesamlingen.