Snylter på stylter

Gaute Heivoll bruker en septologi på å fortelle oss at vi alle er syndere.

Illustratør John Kenn Mortensen driver «Himmelmannen» inn i en karikert, småond og absurd utgave av 1800-tallets Europa.
Publisert Sist oppdatert

Gaute Heivolls forfatterskap trekker linjer tilbake til gamle dager. I flere bøker skriver han seg bakover i tid, ofte også inn i kirkehus, mer enn en gang opp på orgelkrakken. Dette universet har han videreført i sin pågående syvbindsserie for barn om dødssyndene. Første bind varslet «en ny æra i norsk barnelitteratur» ifølge VGs kritiker. Men nyslupne bok nummer to gir ingen hallelujastemning.

Rotte i menneskeham

Fortellingene dreier seg rundt rotta Estragon. For beleste voksne en litterær referanse til Becketts «Vente på Godot». For en barneleser er det et pussig navn, knapt nok et krydder. Estragon bor i ei kiste under jorda, den ble han begravd i i foregående bok, «Rottefangeren fra Sorø». Under jorda har han funnet seg et hjem og samlet sine jordiske skatter. Det er Estragon som sitter på fortellingene.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP