Bøker

I 1938 heitte det at «Herren­ Gud skapte mannen av mold or marki og bles livsens ande i nosi hans, og mannen fekk sjel og liv» (1 Mos 2,7). Men i 1978/85 og 2011 «vart mannen/mennesket til ein levande skapning», og sjela var borte. Kva har skjedd?

Næfæsj er brukt saman med «levande» i skapinga av mennesket. Heile uttrykket finst også om fiskane i 1 Mos 1,20, om dyra i 1 Mos 1,24, om dyra, fuglane og krypdyra i 1 Mos 1,30, og om dyra og fuglane i 1 Mos 2,19. Dersom ein vil bruka «sjel» i tilfellet mennesket, må også dei andre skap-­ningane få sjel. Skal ein vera konsekvent, vil dyra, fiskane, krypdyra og fuglane ha sjel i 1. Mosebok.

Dei fleste bibelomsetjarar vegrar seg for ei slik forståing. Konsekvens er bra, men her møter han grenser. Då ser dei ein gong til på ordet for å finna ut kva det i grunnen betyr.

Næfæsj har fleire tydingar. I 1 Mos 12,5 står det at Abraham på ferda til Kanaan tok med seg familien,­ eigedomen og alle dei sjelene som han hadde skaffa seg i Haran. Her kan det ikkje dreia seg om sjeler, men om slavar. Lovene for øvstepresten i 
3 Mos 21 forbyr han å gå inn til «ei død sjel», sjølv til hans eigne foreldre. Det må då vera tale om døde menneske, altså lik, ikkje om «ei død sjel». Når Sodoma og Gomorra blir øyde­lagde, skal Lot og familien «røma på grunn av sjela», rett og slett «røma for livet», 1 Mos 19,17.