Nedverdigende arbeidslinje
Arbeidsledigheta er rekordhøy. En fransk fabrikkroman på vers viser hvordan litteraturen kan hjelpe mennesker til å ta vare på sjelas helse i krevende tider.
SELVBIOGRAFISK: JosephPonthus skriver selvbiografisk om en belest fabrikkarbeider som tidligere har studert litteratur. Men arbeidet hans er ikke noe feltstudium, ikke noen frivillig selvproletarisering. Han trenger rett og slett penger.
Philippe Matsas
ANMELDT AV ULLA SVALHEIM
Arbeidsledigheta her til lands har på kort tid blitt like høy som i «de harde trettiåra», som jeg lærte på skolen at de heter. Det skjer et ras av permitteringer og den økonomiske usikkerheta er stor for arbeidere, altså folk, av alle slag. Er det noe denne verdensomspennende krisa viser oss tydelig her i Norge, på vår velferds gullstol, så er det hva uro og utrygghet knytta til arbeid, inntekt, helse og framtid gjør med oss.
I franske Joseph Ponthus (f. 1978) selvbiografiske debutbok Linjeskift er det ingen koronakrise. Naturlig nok, for boka kom på fransk i fjor og norsk i år. Men det fysiske og psykiske slitet Ponthus skildrer fra et liv som vikar på fabrikk, er like mye knytta til usikkerheta rundt hvor lenge han har jobb av gangen, som til det harde og repetitive arbeidet han hver natt gjennomfører. Som vikar mangler han både rettigheter og sikkerhet. Samtidig lever han tett på en helt basal innsikt: Arbeidet, som sliter ham ut, er også det som gir ham noe å leve av, et skift av gangen.
Bestill abonnement her
KJØP
