Nærværets politikk
Karl Ove Knausgård hevder det er like viktig å møte ens neste gjennom romanen som å møte ens nabo i virkeligheten. Men er ikke dette et forsøk på å unngå den virkelige naboen – den vanskelige naboen?
Det var først en gang på 1990-tallet at venstreradikale filosofer virkelig oppdaget apostelen Paulus. Det var oppsiktsvekkende å se marxister tørke støvet av Bibelen så snart de fikk nyss om evangeliets overskridende kraft: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus».
Den franske filosofen Alain Badiou var solgt. I en tid da politikken var i ferd med å låses fast i kampen mellom EUs progressive elite og de som var redd for å miste nasjonalfølelse og lokal identitet, kunne Paulus’ besnærende ord om et fellesskap hinsides alle menneskelige likheter og forskjeller aktualiseres på nytt. Mannen som falt av hesten i møtet med den oppstandne Kristus innså at det nye livet ikke kunne forstås innenfor hans gamle rammer. Det kristne fellesskapet oppsto på grunn av en helt unik hendelse. Det var det unike ved oppstandelsen som gjorde evangeliet universelt og det var det personlige møtet med den oppstandne som gjorde Paulus til apostel.
Legitimitet på spill
