Mennesket og mysteriet. Rudolf Otto om «det hellige»
Hva er religionens innerste vesen? Går det an å beskrive en erfaring eller opplevelse som skiller religionen fra andre erfaringer og dermed så å si definerer dens egenart?
Rudolf Otto beskrev erfaringen av «det hellige» på en måte som gjorde at det ble stående som selve essensen i religionen. FOTO: Wikimedia Commons
I sin bok Das Heilige (Det hellige) fra 1917 beskrev religionshistorikeren og teologen Rudolf Otto erfaringen av «det hellige» på en måte som gjorde at det ble stående som selve essensen i religionen. Mens tradisjonell religionsforståelse gjerne hadde vært opptatt av gudsbegrepet og beskrev religion som menneskets forhold til en guddom eller til «åndelige vesener», var Otto mer opptatt av selve erfaringen av hellighet.
Andre hadde gjort det før ham. I 1914 utga Nathan Söderblom, den svenske religionshistorikeren og erkebiskopen, boken Gudstrons uppkomst (1914). Der hevdet han at religionen kan eksistere uten et klart begrep om en guddom, men det fins ingen religion uten et skille mellom det hellige og det profane. «From är den, för hvem nogot är heligt.» Men Ottos bok ble stående som selve klassikeren og fikk en epokegjørende innflytelse både i religionsvitenskap og teologi.
Det numinøse
