Lyrisk om livets betingelser
Arne Borge kombinerer komposisjonsteknikk med romantisk følsomhet i diktsamlingen «I stedet for blomster».
Litt tåpelig sagt arbeider diktene fortsatt i kjølvannet av den gamle påstanden om at Gud er død. Hva skal vi bygge kirkene våre på? sier Arne Borge om diktene i debutsamlingen «I stedet for blomster».
Lars O. Flydal
I en vekselstrøm mellom kaffeprat og klimakrise, skriver Borge frem dikt om det uviktige og viktige i livet. Fra det platte og kamuflerende til det ærlige og inderlige, er diktene en øvelse i å tørre å føle på de betingelsene som definerer oss: en sekulær verden, en brennende klode, og samtidig en berøring, et ansiktsuttrykk, en magefølelse.
– Det er min lille, naive tanke at om vi mennesker får bedre innsikt i betingelsene for livene vi lever – hva som er viktig, hva som er uvesentlig – så vil vi bli i bedre stand til å handle i overensstemmelse med det som gjør det mulig å leve videre, for oss selv, for andre og våre barn, sier Borge, som jobber som journalist i Vårt Land.
Klimapanikk
Bestill abonnement her
KJØP
