Håp for pessimister
Optimistene kan ikke håpe, for de trenger det ikke. Men for pessimister er det håp.
– Som en som ikke bare mener glasset er halvtomt, men også at det inneholder en væske med ekkel smak, muligens giftig, skulle man ikke tro jeg var den rette til å skrive om håp.
Slik åpner Terry Eagleton sin bok om håp. Når han likevel gjør det, er det fordi han mener håp er et neglisjert tema i en tid der man opplever at man har tapt framtiden. Men nettopp da er det håp trengs.
Den britiske litteraturprofessorens bok «Hope without optimism» er langtfra lettlest. Ikke uventet er den full av litterære referanser. At Marx og kirkefedrene siteres flittig, er også som forventet av en mann som er både katolikk og marxist. Boken består av ett langt og tre kortere kapitler uten undertitler eller tydelig disposisjon, og den hopper elegant fram og tilbake i filosofihistorien fra Aristoteles til Derrida.
