Friedrich Hölderlins poesi skulle åpne for revolusjonen
For 250 år siden ble han født, den ‘gale’ poeten som fant frihetshåpet i vissheten om menneskelivets grenser.
Hva Hölderlins sinnslidelse ville vært oversatt til i dagens diagnosespråk, kan vi bare spekulere i, sier litteraturviter Torgeir Skorgen. Illustrasjon: Franz Karl Hiemer, 1792/Wikipedia
En besynderlig mote fantes på 1700-tallet: Frihetstrær. Man plantet et lite tre, gjerne et lite grantre, eller reiste en staur, og smykket den med flagg og bånd – den franske trikoloren – som vaiet i vinden.
Det var revolusjonens symbol, og 14. juli 1792 fortelles det at tre prestestudenter i Tübingen gikk ut en tidlig morgen med det til ærend å reise et slikt tre. Det var treårsdagen til at folkemassene i Paris hadde stormet Bastillen, og de tre studentene som drømte om at den franske revolusjonens vind også ville blåse innover lappeteppet av tyske fyrstedømmer, het Georg Wilhelm Fr. Hegel, Friedrich Schelling og Friedrich Hölderlin.
Så sier i hvert fall legenden. To av studentene ble datidens ledende filosofer, og den tredje gjorde diktningen til sin livsbane: Friedrich Hölderlin gikk til mytologien, til rytmer og versemål, og i fortellerkunsten fant han revolusjonens håp. Både for den enkelte og for fellesskapet:
Bestill abonnement her
KJØP
