Bøker

Forenkler Guds ord

I ti år har hun omarbeidet Guds ord for at flere kan forstå. Det har resultert i Hverdagsbibelen.

I vår mest brukte bibel står det slik i Salme 23: «Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.» I den nye Hverdagsbibelen lyder det slik: «Du velsigner meg med mer enn det jeg kan ta imot.»

Elsbeth Koflaath Sørensen har jobbet i ti år med å finne en enklere ordlyd gjennom hele Bibelen. En slik måte å omskrive en tekst på, blir gjerne kalt en parafrase. Hun peker selv på Salme 23 som et eksempel på den forenklingen hun ønsker å oppnå.

– Hvor redd er du for å miste betydning når du forandrer så mye?

– Det står riktig nok at man ikke skal forandre en tøddel. Det er imidlertid også en sjanse for at man kan oppnå noe. Hvis man opplever at bibelteksten er lukket, så hjelper det ikke om det er aldri så fint, sier Kolflaath Sørensen.

– Jeg tror ikke Gud har bundet seg til detaljer i ord og uttrykk. Jeg ser at man kan gå glipp av noe, men det er verd prisen dersom det gjør at det gode budskapet når fram.

LES OGSÅ: Tar ordet sex inn i Bibelen

Hun understreker at hun ikke forandrer for å forandre. Hun synes også det er finere med formuleringen «din kjepp og din stav de trøster meg» i Salme 23.

- Men hvis slikt språk ikke sier deg noe, da blir det en snublestein, sier hun.

Derfor har hun endret det til: «Du veileder, trøster og beskytter meg.»

Levende bibel

For snart 50 år siden syntes den amerikanske pastoren og pappaen Kenneth Taylor at det burde være lettere for barna hans å lese Bibelen. I 1971 resulterte det i The Living Bible. Et par år senere leste Svein Andersen denne utgaven. Hans drøm ble da å få en slik bibelutgave på norsk. Først over 40 år senere kunne forlagssjef Andersen i Hermon forlag i år presentere Hverdagsbibelen.

Elsbeth K. Sørensen sier hun har jobbet nært sammen med sin mann, Sten Sørensen. Han er medredaktør og var også sentral i arbeidet med Bibelen – Guds Ord. For tre år siden utga Hermon/Bibelforlaget hennes versjon av Det nye testamente. Den ble kalt Studiebibel for tweens – «laget spesielt for deg i alderen 9-13 år». Både den og den nye Hverdagsbibelen er utstyrt med introduksjoner, tidslinjer, kart, statistikk og faktarammer utarbeidet av forkynneren og artisten Jarle Waldemar. Gjennom hele boka finner du innskutte bokser med informasjon under titler som «Visste du at?» og «Hva betyr dette i dag?»

Stor avstand

Oversetteren mener denne bibelutgaven passer for folk i alle aldre fra ungdom og oppover. Målet er at den skal treffe de mange som i dag ikke har noen forhåndskunnskaper.

- Språket i Bibelen har alltid vært langt unna dagligspråket. Det norske språket er i utvikling, og den kristne kulturarven står ikke like sterkt. Avstanden er derfor blitt større enn noen gang. De som ikke er født inn i og oppvokst med kristenarven, vil lettere kunne forholde seg til denne, tror hun.

Selv vokste hun opp i en familie uten kristendom. Hennes første forsøk på å lese Bibelen var helt mislykket. Først i 15-årsalderen hørte hun noen snakke om kristendom på en måte som nådde henne. Med egne barn i huset ble det derfor viktig for henne å kunne gi dem Bibelen på et språk de kunne forstå. Hun begynte med Lukas, og snart var hun hektet.

– Jeg tenkte ikke på at det skulle bli hele Bibelen. Samtidig liker jeg å sette meg hårete mål. Jeg gjorde det for egen del og for ungene, forteller hun.

Internasjonal trend

Hans Johan Sagrusten er bibelkonsulent i Det Norske Bibelselskap, der han var en av oversetterne bak Bibel 2011. Han har ikke rukket å lese Hverdagsbibelen, men gratulerer Hermon forlag med satsingen.

– I et så lite språkområde som vårt er det en dyr luksus å legge mye arbeid i en slik utgave. At den nå finnes er kjempefint. Også her på huset er det et sterkt ønske blant mange å lage en lettlest versjon, men ingenting er bestemt, sier han.

Bibelselskapet samarbeider internasjonalt og ser at mange søsterselskaper har utgitt lettleste versjoner. Trenden er at der man har en gammel bibelversjon som man kvier seg for å forkaste, blir den gjerne utgitt på nytt med forklarende noter eller med en revidert tekst ved siden av. I Egypt bruker man fortsatt den 150 år gamle Van Dyke-bibelen og trykker den side om side med en revidert tekst.

Et mirakel

I Etiopia mener Sagrusten det skjer «et lite mirakel». Bibelselskapet der er i ferd med å gjøre det mange trodde var umulig: å lage en bibel med parafraserende forklaringer som både ortodokse, katolske og protestantiske kristne kan bruke.

I løpet av neste år vil bibelteksten finnes på 16 av de drøyt 80 etiopiske språk som finnes. Den store satsingen er likevel det som skjer på det nasjonale språket amharisk. Kommentarene er, som i Hverdagsbibelen, ment for nye bibellesere.

– Den nye bibelen er den første i sitt slag, for den er et felles kristent prosjekt. Kommentarene til bibelteksten blir utarbeidet av alle de tre kristne trosretningene i fellesskap. Det er en medarbeider fra den ortodokse kirke, en fra den katolske kirke og en fra de protestantiske kirkene som gjør arbeidet sammen, forteller Haileyesus Engdashet som er faglig leder for oversettelsesarbeidet i Det etiopiske bibelselskap.

Forsiktig omskriving

Knut Kåre Kirkholm er høgskolelektor ved Fjellhaug internasjonale Høgskole og redaktør i Fast Grunn. Han har lest i Hverdagsbibelen, og er glad for alle forsøk på å gjøre Bibelen mer tilgjengelig. Hans hovedinnvending er imidlertid at han synes teksten ikke går langt nok i omskrivingen. Han viser til den danske utgaven Den nye aftale og mener den går mye lengre.

– Jeg er overrasket over at den er så lite parafraserende og opplever det mer som en forenkling av Bibelen – Guds Ord. Den er veldig forsiktig, språket er ganske konservativt, og jeg ser få eksempler på at de har gått radikalt til verks, sier Kirkholm.

Mer av dette

Eksemplet med at det å drive hor blir omskrevet til å ha sex utenfor ekteskapet, er slike språkvalg som Kirkholm forventer seg av en parafrase.

– Det er et eksempel på at uttrykk som er fremmedartede skrives om slik at de blir nærmere språket vi bruker i dag, mener han.

Ved opplistingen av de ti bud ser Kirkholm en nummerering av budene som er i slekt med reformert skikk. I tekster om dåp og nattverd ser han også en tydelig konfesjonell tendens.

– Bibelen er utstyrt med innledninger og forklaringer. Hvordan synes du det fungerer?

– Jeg så for meg at det ville være mye mer spekket med slikt stoff. Der er jeg positiv overrasket. Jeg tror det vil være god førstehjelp til førstegangsleseren, sier Kirkholm.

Teologiske føringer

Morten Beckmann forsvarte i fjor en doktoravhandling om Bibelselskapets oversettelser. Der påviste han at oversettelsen av tekster om Jesus er styrt av bestemte ideologier, hensyn og interesser. Vårt Land har bedt ham vurdere Hverdagsbibelen. Han understreker at han bare har lest utvalgte skriftsteder. Helhetsinntrykket er at teksten er lettere å lese enn Bibelen – Guds Ord. For å gjøre lesningen lettere er vanskelige ord forklart.

– Det er lagt vekt på hva bibelordet betyr i dag. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er gjort på visse teologiske premisser, sier Beckmann som er førsteamanuensis i religion ved Universitetet i Agder.

Beckmann tror de som kjenner Bibelforlaget vet hvor de teologisk hører hjemme.

– Forordet handler om flere måter å lese Bibelen på, men sier ikke noe om en teologisk tilhørighet. Det kunne man ønske seg særlig med tanke på nye bibellesere, sier han.

Tydeliggjøring

Han påviser at den teologiske vektleggingen skjer ved bruk av overskrifter og forklaringer utenfor bibelteksten, men også ved rene tilføyelser i bibelteksten. Et eksempel: For å tydeliggjøre læren om treenigheten avviker teksten i Johannes 1,18 ganske betraktelig fra Bibelen – Guds Ord, som har formuleringen «Den enbårne Sønn».

– I Hverdagsbibelen er denne formuleringen supplert med ordene «som selv er Gud», noe som tydeliggjør en kirkelig kristologi, sier han.

Beckmanns inntrykk er at oversettelsen ikke prioriterer å holde kildetekstens tolkningsmuligheter åpne, men heller velger å tolke i en bestemt retning på leserens vegne.

– Hverdagsbibelen er enda tydeligere på teologiske føringer enn Bibelen Guds Ord, sier Beckmann.

Et eksempel på hvordan en teologisk posisjon kan forsterkes gjennom en overskrift, finner han i Romerbrevets tredje kapitel. Med overskriften «Bare troen kan gjøre menneskene rene for Gud» kommer det protestantiske synet tydelig til uttrykk. I Jakobs brev 2,24 i Bibelen – Guds Ord heter det at «et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, ikke bare av tro», mens det i Hverdagsbibelen står at «menneskene blir rene og rettferdige både ved hjelp av tro og handlinger».

– Her endrer de teksten slik at den står nærmere det protestantiske synet om rettferdiggjørelse ved tro, mener Beckmann.

Dåpen

I Paulus’ brev til Titus ser han noe lignende for å få dåpen til å passe med et baptistisk dåpssyn.

– I Bibel 2011 heter det at «han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer». I Hverdagsbibelen blir dette gjengitt «Da Jesus, vår Frelser, døde for oss, fikk vi et nytt liv – en ny start- og Han renset vårt indre og ga oss Den Hellige Ånd». Her er formuleringen om badet som gjenføder helt utelatt. Her forsøker man i tråd med et baptistisk dåpssyn å unngå synet på dåpen (jf. «badet») som en gjenfødelse. Kan denne unnlatelsen ha en sammenheng med at utgiverne har et baptistisk dåpssyn?

I Paulus første brev til menigheten i Korint er begrepet avgudsdyrkere omskrevet til «de som tilhører andre religioner». Beckmann innvender at teksten da mister det aspekt at avgudsdyrking er en fare innenfor egen religion, og her blant korintere og jøder. I Romerbrevet legges det til at personer som får lyst på samme kjønn «preges av seksuell forvirring og et begjær på avveie».

– Det står det ingenting om i kildeteksten, sier han.

Overgang

Ingunn Folkestad Breistein er rektor på Ansgar Teologiske Høgskole i Kristiansand. Hun er glad for den nye forenklede bibelutgaven på norsk.

– Jeg har gitt Hverdagsbibelen til min tenåringsdatter. Jeg synes den er fin å bruke som en overgang fra barnebibler til «voksenbibelen» jeg selv leser, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker