Erling Rimehaug anmelder: – En bok du enten kaster fra deg i frustrasjon eller suges inn i. Jeg endte i siste kategori
Idealisme, uløste konflikter, traumer, angst, knuste drømmer - og en slags resignert forsoning. Jeg suges inn denne fortellingen.
TRAUMER: Landminer som FN-styrker har uskadeliggjort i Libanon. Men å være minerydder kan være traumatiserende, som denne boken medrivende beskriver.
ALFRED DE MONTESQUIOU
Kjell Oldens bok «Minerydding» tror jeg er en bok du enten kaster fra deg i frustrasjon etter noen sider - eller suges inn i. Jeg endte i siste kategori.
Teksten veksler hele tiden mellom de samme stedene: Hos FN-styrkene i Libanon, på studenthybelen i Oslo, i en ensom skogshytte. I de første kapitlene er vekslingen så hyppig at den er vanskelig å følge. Forflyttingen skjer midt i kapitler, midt i setninger, uten varsel eller overgang - noe skjer ett sted og trigger øyeblikkelig noe som skjer et annet sted.
Men slik er jo angsten der traumene vekkes til live uten varsel og du plutselig kastes tilbake til det du vil flykte fra, der det du vil glemme kommer over deg med uventet styrke. Kanskje du må kjenne dette landskapet av erfaring for å trekkes inn i Oldens beskrivelse, jeg vet ikke, men jeg ble fanget inn.
Bestill abonnement her
KJØP
