En slugger av en forteller

Traktorer sperrer gater, veier og innfartsårer til Europas hovedsteder. Bøndene vil sikre levebrødet sitt. Inntektene deres trues av EUs forsøk på å regulere landbrukets utslipp. Lavere lønnsomhet i landbruket har over tid gitt en følelse av maktesløshet som vi ser i for eksempel Thomas Korsgaards to første romaner, og i Serotonin av Michel Houellebecq.

I svenske Mikael Niemis nyss oversatte roman Stein i silke sitter bøndene fortsatt på privilegiene. De slåss mot en faktisk veiarbeiderstreik i 1931, som bidro til å endre vilkårene for arbeidere i Tornedalen. Som i Koke bjørn (2016) og Populærmusikk fra Vittula (2000), er handlingen lagt til Pajala kommune i Norrbotten, som i førstnevnte handler den om å fortelle om gammel urett som ikke er anerkjent.

Med streiken som motor i fiksjonsuniverset, skriver Niemi seg inn i arbeiderdiktningens kjerne. Streik, blokade, demonstrasjon og protest er kjente motiv i tradisjonell arbeiderlitteratur. Tittelen på det som er blitt kalt Norges første arbeiderroman er jo Streik (1891), og den handler om en virkelig sagbruksarbeiderstreik. Per Sivles roman innleder med diktet «Arbeideren», som erklærer kamp for føden.