– Det ligner på det indre livet
Novelledebutanten Hanna Dahl skriver sprelsk om sin far, Per Arne Dahl, om kirkeklokker som ikke finner rytmen og lengselen etter harmoni mellom det ville og det kloke. Hun tror den finnes.
– Det er en mor/datternovelle hvor råstoffet er hentet fra mange steder – andre mødre jeg kjenner, venninner og andre, sier Hanna Dahl om sin debutbok.
Dorthe Karlsen
Hanna Dahl arbeider sakte, det blir det styrke av. Seks noveller har tatt mange år. Ordene er syredyppet og tatt opp igjen, noen ganger hang det noe igjen, andre ganger ikke. Essensen heter Rønneimperiet, «det er rart å se det på trykk», som hun sier.
Ane og nedtegne
Språk er språk, uten hadde vi ikke vært noe. Men språk kan falle sammen, miste mulighet til å uttrykke. Det kan være så fylt av mening at det blir tømt for mening. En novelleforfatter er streng med språket, det skal – i Hanna Dahls univers, håper hun – «overkomme avstanden mellom den indre virkeligheten og den ytre». Den vi er, og omgivelsene – enten det er mennesker eller natur.
