Der kulturpessimismen blomstrer
Asle Toje tar oss med til Europas «ruiner». Det er mørkt, tidvis pompøst – men tvinger også meningsmotstandere til dypere refleksjon.
Asle Toje lar oss forstå mer av det som rører seg i periferien, skriver vår anmelder. Han sparker både mot høyre og venstre og lengter mot det han kaller «nasjonalkonservatisme».
Dreyers forlag
Forsker og utenrikspolitisk kommentator Asle Toje er et stadig «uromoment» i den norske intellektuelle andedammen. Han har en politisk referanseramme i slekt med Sverige-demokratene og høyresiden i Fremskrittspartiet. Hans kulturpessimisme støtter seg ellers på kjente kilder i litteraturens og filosofiens verden. Toje innehar derfor en viktig utfordrerposisjon, der han tvinger typiske internasjonalister som meg selv til dypere refleksjon.
Tojes siste bidrag heter Gullbrikkespillet. Den er å regne som tredje bok i en serie som startet med Rødt, hvitt og blått. Om demokratiet i Europa, i 2012, og Jernburet – Liberalismens krise, i 2016. Et gjennomgående trekk ved Tojes foregående bøker, og andre bidrag i form av kronikker og debattdeltagelse, er hans tese om at det meste av vår tids elendighet skyldes økonomiens globalisering, en grenseløs innvandringspolitikk og elitenes liberale internasjonalisme. Gullbrikkespillet er en utdyping av dette perspektivet.
Som å høre Bannon
Bestill abonnement her
KJØP
