Den politiske vekkinga som har heimsøkt vårt land

Arrogansen til dei danna gjorde at ytringsfridomen i praksis var eit privilegium for dei få i Noreg på starten av 1800-talet. Så kom haugianarane.

Illustrasjon hentet fra boken Norske Folkelivsbilleder av Tidemand, Adolph og utgitt av Chr. Tønsberg (Christiania, 1854)
VANLEGE FOLK: – Hauge brydde seg ikkje om politikk, men han og haugianarane var eit gjennombrot for eit annleis menneskesyn. Vanlege menneske skal ha noko å seie, dei òg, fortel Anders Johansen.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
TALEMONOPOL: – I 1814, når Noreg har fått sin eigen Grunnlov, er det berre ein liten elite som fører ordet, og dei er bestemt på å behalde monopolet, seier Anders Johansen, professor ved Universitetet i Bergen og aktuell med boka .
Publisert Sist oppdatert

– Ein ting er dei reint formelle rettane folk har til å delta i ordskiftet. Ein annan ting er dei reelle moglegheitene.

Anders Johansen er professor ved Universitetet i Bergen, og har skrive det massive verket Komme til orde - Politisk kommunikasjon 1814–1913. Over nesten 900 sider argumenterer han for at ytringsfridom og stemmerett er lite verdt om borgarane ikkje er i stand til å gjere seg høyrt og akseptert i allmenta.

Berre for dei få

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS