Bjørn Eidsvågs nye bok: Trass og tro
Bjørn Eidsvåg skriver svært engasjerende om sin egen troskamp. Men hans alternative kristendomsforståelse strider med det som praktisk talt hele den kristne kirke har stått og står for.
Høstlisten til AshehougDen lange linjen i er fortellingen om Eidsvågs troskamp. Men det er nettopp i møtet med teologen Eidsvåg at det blir problematisk, mener vår anmelder.(Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix)
Med Tro og trass får vi følge Eidsvågs oppvekst på bedehuset Betel i Sauda, studietiden på MF, de viktige årene som prest for psykiatriske pasienter ved Lier sykehus og veien fram til å bli en av landets mest anerkjente og avholdte låtskrivere og artister.
Vi visste allerede at han er en dyktig forfatter av sangtekster. Nå vet vi også at han kan skrive god prosa. Om Folkets hus i Sauda, som var motpolen til Betel, skriver han: «Der hadde de det så gøy at vi unge kristne ikke fikk lov til å gå dit». Og slik forteller han fra en gudstjeneste i Sør-Afrika: «Dette var en dag det var lett å være en troende. Trassen min var i hvilemodus». Jo, Bjørn Eidsvåg kan dette med ord. Han engasjerer hele veien, ikke minst når han skildrer troskampen og de kontroversielle teologiske veivalgene den har ført til.
Noe spesielt
