Lys tennes på gravene. Sørgemusikk synges av korene. Er det egentlig helgener, saints marching in og slikt folk flest tenker på første søndagen i november? Det er vel heller en mor, en farfar, en kjær venn, et barn. En vi savner sånn. Eller er det blitt halloween, barn utkledd i sort og oransje, knask eller knep?