Bøker

Helt gresk: Logos

Det lille ordet «logos» er et av de mest elastiske ordene i det greske språket.

Logos kan strekkes fra å bety et enkeltord (filolog = en som er glad i ord) til å bety en strøm av ord, altså en tale (monolog = enetale). Videre kan det vise til den tenkning og fornuft som ligger bak et ord eller en tale (logikk), og endelig – strukket til strikken nesten ryker – til den universelle fornuften.

Da jeg gikk på videregående skole på 1990-
tallet, i postmodernismens høytid, fant jeg en dag følgende kjente fyndord på penalet mitt: «Alt flyter». Altså: Alt er i endring og er subjektivt, ingenting er fast eller absolutt sant.

Hva har så dette med logos å gjøre? Alt. For opp­havet til uttrykket finner vi hos de gamle grekerne, hos filosofen Heraklit, og på gresk lyder det panta rei. Men Heraklit mente det stikk motsatte med uttrykket enn det vi gjorde. Riktignok er alt i konstant bevegelse og endring. Vi beveger oss alle på en skala mellom god helse og sykdom, rikdom og fattigdom, ungdom og alderdom. Men bak alt dette finnes en overgripende orden som gjennom logiske dobbeltheter har lagt et trygt og forutsigbart mønster ned i tilværelsen. Denne ordenen kaller Heraklit for nettopp logos.

Heraklits tenkning om logos overtas av de stoiske filosofene. For dem var logos til stede i alle ting og ledet alt etter en overgripende rasjonell plan. Og her aner vi kimen til foreningen av kristen-bibelsk og gresk antikk tenkning. For de greske filosofene var logos et annet ord for gud – den fornuft som er lagt ned i hele naturen. For de kristne var Jesus fra Nasaret Guds logos – Guds visdom og sannhet.

Med de såkalte kristne apolo­getene (trosforsvarerne) på 100-tallet e. Kr. kobles disse to tradisjonene sammen. Kristus som logos forstås som «sådd ut» i alle ting. Dypest sett vil dermed alle «-logier» som det forskes på i denne verden, for eksempel zoologi, meteorologi, eller sosiologi, egentlig være forskning på Kristus. Teologi og filosofi/vitenskap blir to alen av samme stykke. Teologien blir «logisk».

Ikke alle gjennom historien har vært enig i denne koblingen. «Hva har Jerusalem (Bibelen) med Aten (filosofien) å gjøre?» spurte kirkefaderen Tertullian retorisk på 200-tallet. Også Luther stod for noe av det samme. Men det er i denne spenningen mellom en allment tilgjengelig sannhet og den åpenbarte bibelske sannhet at mye av vår vestlige kulturhistorie kan forstås. Og midt i kjernen av alt dette står det lille ordet logos.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker