En sovende forfatter

Ulla Svalheim

«Your name is your parents gift to you. Live up to it.» Dette er et av visdomsorda som sto skrevet under lokka på de små rosineskene fra Sunmaid. I sin siste bok lar Tormod Haugland romanens Tormod dvele ved navnet sitt, et navn som bryter både med stedets og slektas navnetradisjoner. Det har norrønt opphav og betyr muligens «modig». Tormod tenker: «slik kolet kan smitte som sverte på det det ligg attmed, så kan eit namn liggje lagra på vent, fram til det møter ei sjel med talent, for der å setje seg.»

Tormods talent er å kunne «springe i ord», eller altså å skrive, å være en forfatter.

Tidligere, som tenåring, har Tormod meldt seg ut av kirka. Også den gangen spilte navnet ei viktig rolle: Han gjorde det fordi han trengte ei liste å slette navnet sitt fra.

Forfatteridentitet

De ulike tilnærmingene til navnet viser spennet Tormod beveger seg i når han søker etter å finne seg sjæl, denne klisjeen vi alle må igjennom. Han prøver både å definere seg selv, ved å bestemme hvor navnet skal stå oppskrevet, samtidig som han ser til betydninga som ligger gitt i navnet fra før.

På samme vis ligger det i Om søvn og mørke et spenn mellom det å søke sin egen frihet og sitt eget liv, og det å finne seg selv i stedet og røttene en kommer fra.

LEST DENNE? Stemmen fra utkantdanmark

Samme bok om igjen

I 2017 utga Tormod Haugland Om dyr og syn, en roman basert på egen oppvekst som odelsgutt på en gård på ei øy i ytre Nordhordland, og på Hauglands valg som ung mann: Han solgte gården for heller å satse på skrivinga. Romanen var blant finalistene til P2–lytternes romanpris, og imponerer med sine skildringer av dyrehold, gårdsarbeid og ikke minst den unge guttens vei mot voksenliv, med alt hva dette innebærer av identitetsbaling. Mye av dette gode finnes også i Om søvn og mørke. Ja, på mange måter har Haugland skrevet den samme boka om igjen. Eller altså, han har skrevet en ny roman som sirkler rundt det samme stoffet. Men årets utgivelse er dessverre betraktelig dårligere.

Forfatterklisjé

Dette er fordi den i altfor stor grad gjentar og nærmest dyrker klisjeen om den geniale forfatteren, som en annerledes seende. Når jeg leser formuleringer som «eg såg korleis alt hang saman, og korleis det låg ei høgare meining i det at eg hadde fått denne gåva, denne evna til å skrive», venter jeg på at dette synet skal bli motsagt. Eller at det i det minste skal bli ironisert over hvor høy på pæra den vordende kunstneren virker. Men dette skjer ikke. Heller blir det gjentatt i flere lignende formuleringer.

LES MER: Tomas Espedals nye roman handler om en forfatter som har bestemt seg for å dø

Mørke

Fra Gud sa «bli lys» har lys og mørke og kontrasten dem imellom påvirka vår vestlige åndshistorie. Som romanens tittel sier, spiller mørket og søvnen en særlig rolle i årets roman, med alt hva dette innebærer av assosiasjoner til livets og tankens skyggesider. Fra barnsbein av var Tormod en søvngjenger: «Det var som om det fanst noko eg ikkje kunne kome til i vaken tilstand, noko eg måtte finne medan eg sov.» Det er i dette mørkesynet Tormod finner kunstneren i seg. Men som disse setningene er utprega upresise – dette ubestemte «noko» er blant romanens mest hyppig brukte ord – så blir også søvnens flytende inngang til livet og kunstnervirket for pregløs. Der Om dyr og syn gjorde inntrykk med sin ettertenksomme varhet, vipper i Om søvn og mørke over i selvgod, slapp vaghet.

Kråkeskrift

«Søvnen er ei gåte, slik ei kråke kan vere det», skriver Haugland et sted i romanen. Hva betyr dette? Etter endt lesning klarer jeg ikke annet enn å tenke at Haugland sa noe mer interessant, og kanskje også mer sant, om det å skrive i Om dyr og syn. Kanskje nettopp fordi hovedfokuset her ikke ligger på skrivinga i seg selv, men på det bondelivet Haugland ikke finner seg til rette i. Som periferi kommer Hauglands poetikk og forfattervirke tydeligere til sin rett. Det samme gjelder de identitetskonfliktene som kan oppstå i Tormod og ethvert annet menneske som har et navn og som trenger å bli sin egen person, forfatter eller ei.

---

Bok: Roman

• Om søvn og mørke
• Tormod Haugland
• Forlaget Oktober

---