Bøker

'Det er en stor sorg, men helt til å leve med'

Hilde Rød-Larsen utforsker hvordan vi bærer med oss bakgrunnen vår, og om nye begynnelser finnes.

Det klirrer i isbiter i teen vi får servert. Men de er tomme for glass-sugerør, forklarer servitøren, og plast er selvfølgelig no–go, så vi nipper isteen vår rett fra glasset. Til denne hippe, Berlin-inspirerte kafeen på toppen av Grünerløkka går 52 år gamle Ingrid når hun plutselig en dag bestemmer seg for ikke å møte opp på jobb.

Hun tar en øl og så en til, og videre overskridelser følger.

Vektløse år

Hilde Rød-Larsen har jobbet som oversetter og redaktør i en årrekke. Nå gir hun ut sin første roman. Sommertid handler om Ingrid og Peter. Han har nettopp blitt pensjonist, mens Ingrid fortsatt har flere år igjen i arbeidslivet. Vi følger dem gjennom ett døgn.

I boka famler Peter med å finne seg til rette i den nye tilværelsen som pensjonist, mens Ingrid har en mer udefinert misnøye. Vi følger ruta hennes fra Nationaltheatret til Nydalen, og tilbake langs elva til kafeen der vi møter forfatteren av boka.

– Ingrid snakker om «begynnelser»?

– Jeg har to barn i tenårene, og tenker at de snart går en fantastisk tid i møte. I boka kaller jeg de første årene etter at man flytter hjemmefra for «de vektløse årene». Man har en veldig stor frihet. Jeg elsker å bestemme over mitt eget liv, men det blir jo mye etter hvert. Man sauser seg inn i boliglån og sitter i ulidelig kjedelige møter med borettslaget. Ingrid lengter tilbake til en større frihet.

LES MER: Det siste tiåret har det vært en oppblomstring av skjønnlitteratur om det å eldes. – Vi trenger nye betegnelser for å utvide forståelsen av alderdom, sier Wencke Mühleisen

Stemningskifte

Helt siden hun var barn, har Ingrid lurt på om folk ville like henne best om de så det som er inni henne eller utenpå. Og hva liker hun best selv?

– Når hun vandrer rundt og tar inn byen, blir skillet mellom inni og utenpå borte?

– Ja, jeg ville skrive fram noen ytre markører som er triggere for det indre livet. Selv har jeg sterke variasjoner i stemninger gjennom en dag. Da jeg var barn og ung kunne det overrumple meg. Jeg tror det var en av grunnene til at jeg ble en så ivrig leser. Jeg søkte i litteraturen etter folk som hadde det som meg. Nå forstår jeg mer av det, og kan temme det, sier Rød-Larsen.

LES MER: En ny tekstsamling av nå avdøde Toni Morrison viser hvordan kunst gjør det mulig å forestille seg en annen framtid

Til å leve med

En ting som stod klart for henne da hun begynte å skrive, var at det kom til å handle om noen som var eldre enn henne. Selv er Hilde Rød-Larsen 45 år gammel.

– Det går ikke en dag uten at jeg er gjennom livet mitt som barn, min første kjæreste, studietida i London, livet som småbarnforelder, skilsmissen, mine foreldres skilsmisse. Jeg ville skrive om eldre mennesker for å få med alle lagene som avleirer seg i oss og blir en del av hvem vi er, sier hun.

Noen ganger har Rød-Larsen selv kjent det som at alt som har samlet seg opp av levd liv, har vært tungt å bære på.

– Etter mitt første virkelig store samlivsbrudd, var jeg helt knust, selv om det var jeg som ville det. Det var kopper jeg ikke kunne drikke av, musikk jeg ikke kunne høre på, steder i byen jeg ikke kunne gå fordi det var så forferdelig vondt.

I dag føler hun seg mer fri, selv om hun fortsatt er full av sorg for at hun ikke er sammen med faren til barna sine.

– Det er en stor sorg, men helt til å leve med. Den er present, selv om jeg er lykkelig gift med en annen mann. Det blir ikke borte, og det har jeg ikke noe ønske om at det skal gjøre heller. Jeg er opptatt av at jeg skal henge sammen med meg selv, og prøve å forstå at det var jeg som, til enhver tid gjennom livet, gjorde som jeg gjorde, sier Rød-Larsen.

Noe av det samme preger karakterene i Sommertid på ulike måter. Erfaringene de bærer med seg, kan med ett velle opp i nåtiden.

LES MER: Skilsmisse, barnefordeling og en ny virkelighet; mange av oss har vært der. Det er sterkt stoff som kan bli god litteratur

Et samlet blikk

Romanen tematiserer skilsmisse, ikke i stundens hete, men fra et perspektiv der støver har lagt seg. Allikevel fortsetter den å virke.

– At et par med barn går fra hverandre har ringvirkninger i flere generasjoner. Mine foreldres skilsmisse er virksom i mine barns liv. Det tar liksom aldri slutt.

I romanen har Peter brutt ut av et ekteskap han hadde to barn med, for å bli sammen med Ingrid.

– Det som er ufattelig trist med skilsmisser som involverer barn er at man mister et felles blikk på det som er aller viktigst for en. Da jeg var barn savnet jeg sånn at foreldrene mine skulle se på meg sammen. De to som var aller mest glad i meg av alle, ikke bare hver for seg, men sammen.

En kjernescene for Rød-Larsen i boka, er når Peter og ekskona møtes tilfeldig og dette skjer. De ser på barnet sitt med et samlet blikk. Rød-Larsen tror behovet for å bli sett, som også Ingrid har, lar seg møte, men bare i glimt.

– Er det en parallell mellom den nye begynnelsen Peter møter som pensjonist, og bruddet med ekskona?

– Du kan tro at du begynner på nytt, men det kan du aldri. Ikke helt. Vi drar alle med oss en masse, og det må vi bare erkjenne. Du kan ikke late som du er en annen enn den du er, eller gå inn i et nytt forhold og tro at du begynner fra scratch. Sånn er det ikke, sier forfatteren.

---

Hilde Rød-Larsen

  • (f. 1974) er oversetter og redaktør.
  • Hun er utdannet samfunnsviter ved London School of Economics.
  • Sommertid er hennes første roman.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker