Per Marius Weidner-Olsen sin roman «Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen» er god. Og den er trøblete. Derfor avsluttet Forlaget Oktober samarbeidet.
Før kjempet vi om å være godhetsposører med rene hjerter. Men når den strukturelle rasismen er på alles lepper har det plutselig blitt veldig lett å innrømme sine stygge tanker.
Ser vi det litterære tiåret i bakspeilet, står de etiske debattene om virkelighetslitteraturen igjen. Framfor å skylde på medienes dekning av fenomenet, bør forfatterne ta sin del av ansvaret for hvorfor de blir lest slik.