Tidlig i kirkens historie ble det fantasert og laget fortellingen om disse menneskene som kom for å hylle det nyfødte barnet. Vi kjenner bilder og mosaikker fra kristen kunst allerede i de første århundrer. Den lærde kirkefaderen Origenes (ca 185-ca 254) sluttet seg til at de var tre på grunn av at de ga Jesus tre gaver. Tidligere hadde andre antydet at de måtte ha vært tolv, samme antall som Jesu disipler. Senere ble de både gjort til konger og på 500-tallet fikk de navn i vest, Baltasar, Kasper og Melkior.
Dagens tekst sier ikke at de var tre, at de var hellige eller at de var konger. Ordet «magere» antyder en persisk prestekaste som var knyttet til astrologi. Stjernetydere er kjent fra en rekke kongefødsler på denne tid.
Det er god grunn til å bli fascinert av vismennene. De følger sin lengsel og sin overbevisning. De vil hylle barnet som stjernene forteller om. Deres kunnskap om stjerner og skrifter har ført med langt i tilbedelsens tjeneste. Når de nærmer seg målet blir de «jublende glade».
I dagens meditasjon over denne teksten kjenner jeg mer en sterk uro over de skriftlærde som hadde alle svarene, men likevel ble sittende i Jerusalem. Hvorfor tok de ikke følge med vismennene? Hvorfor tok ikke lengselen eller fascinasjonen tak i dem og gjorde dem til pilegrimer for å hylle barnet? Det er et tankekors at det evangeliet som tydeligst er opptatt av å beskrive Jesus som Messias ut fra Det gamle testamentet åpner med at det er hedningenes stjernetydere som dras til barnet av sitt håp og lengsel – mens de skriftlærde ble værende i det hellige tempelet…
I dag vil jeg bli værende i denne uroen. Hvorfor er så mye av den teologiske debatten så lite preget av den nysgjerrige lengselen etter Guds nærhet? Gir de dokumenter jeg skriver til Kirkerådet og til Kirkemøtet næring til den jublende glede som er kirkens visjon å gi videre? Eller ligner jeg de dyktige teologene som ble værende i den hellige byen og mister englesangen på Bethlehemsmarken. Selv om de visste? Kyrie eleison.
Paul Erik Wirgenes er avdelingsdirektør i Kirkerådet