Ho hadde gått krokryggja i 18 år. Sjukdommen gjorde at ho ikkje klarte å reise seg. Blikket hennar var retta mot jorda. Sjukdommen hennar var forbunden med sosial utestenging. 
Andre sine unnvikande blikk gjorde ho liten, ho var utanfor fellesskapet og lite verd i andre sine augo. Vi kan berre tenkja oss kva dette gjorde med hennar syn på seg sjølv.