Håpskapital

Mange ­lurer nå på når ondskapen skal ende, eller om den denne gangen vil legge verden under seg.

Jeg har sett filmklipp med talsmenn for ondskapen som forklarer sine gjerninger med at de elsker med guds kjærlighet og hater med guds hat. Og jeg kjente en kulde gjennom kroppen.

Det er dette hatet som skremmer oss. En verdensorden uten nåde gjør oss redde. Motet renner ut. Har det noen gang vært mørkere skyer i horisonten? ­Lurer folk på.

Men for å gjøre det helt klart: Vi tror på håpets Gud.

Jeg tror på en kilde uten bunn, som renner over, og den som tar imot, blir rik. Ikke på penger, men på håp. Vi sitter på en håpskapital av en annen verden.

Kjært barn har mange navn, og et av dem som leses og synges om Jesus i julen, er fra en gammel profeti: Isais rotskudd. Isai var kong Davids far, og Jesus ble født inn i Davids slektsrekke, med dårlige odds politisk og sosialt.

Et rotskudd kommer ikke fra selve det opprinnelige treet. Det kan skyte opp fra stubben etter et felt tre. Andre ganger rett fra roten. Og iblant kan det skyte opp et nytt skudd fra sårflaten til slitte eller skadde røtter.

Jeg tror på Jesus Kristus, et rotskudd. Håpets Gud, ikke hatets. Et håp ut av skadde røtter. Et håp rett ut av usannsynlighet.

Blant fagfolk har også ordet rotskudd et synonym: adventivskudd. Advent. Håp. Rotskudd.

Den som har tid til å høre ­etter, åpner i advent døren for det ­håpet som skyter opp når vi nesten hadde glemt at det fantes.

Få et annet menneske i dag til å hviske denne velsignelsen inn i øret ditt:

«Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp.»

Du kan gjerne lese ordene for deg selv også, men si dem for all del høyt, slik at ørene kan høre det. La gjerne andre høre stemmen din. Spre håp.

Jostein Ørum er prest og forfatter