2.555 dager

De store slektsfortellingene i Det gamle testamentet er et arsenal av ressurser for enhver som vil arbeide med menneskers relasjoner til hverandre. Noen av fortellingene er vakre historier hvor vi kan gjenkjenne kjærlighetens gode nærhet og finne gode idealer for våre liv med hverandre. Andre fortellinger er skrevet over en slags «skrekk og gru-pedagogikk». De forteller om hvor vanskelig det er å leve sammen om løgn og om hvordan vi ødelegger de gode mulighetene. Det er heller ikke slik at alle fortellinger ender bra. Noen blir bare vondere og vondere. Fortellingene har i årtusener vært en hjelp til å sette ord på våre ulike samliv og henter språk for både de gode og de vanskelige prosessene i våre liv.

Fortellingene om Rakel og Jakob er en av de vakre fortellingene. Deres kjærlighet til hverandre trer frem i flere av tekstene. Jakob lærer oss noe om kjærlighetens forpliktende arbeid:

Det ble mange arbeidsdager for Jakob. 2.555 dager på solsvidde ørkensletter med øyne som våkent fulgte flokkenes bevegelser. Med lengsel etter gode beitemarker og brønner med friskt vann.

2.555 netter med vaktsomhet for rovdyrenes sultne jakt etter å stille sin hunger. Med kulde som trakk inn under kjortelen mens sprakende bål ble til glør.

Kun kjærlighet kan oppleve 2.555 dager som noen få dager. Hardt arbeidet hentet sine krefter fra øyets lyst og kroppens lengsler. Den som vil skille kjærlighetens lengsel og varme fra forpliktelsens arbeider som et menneske som klatrer i trær og tror han vil nå himmelen.

Ethvert forsøk på å prise kjærligheten setter prisen for lavt. Selv de største anstrengelser er som småplukk å regne i forhold til erobrende kjærlighet. Spør den som elsker om det er verdt det.

Gud, gi oss en slik arbeidende kjærlighet, så hjertets lengsler og armens kraft sammen kan utforske kjærlighetens mysterier.

Paul Erik Wirgenes er prest og avdelingsdirektør