Vakkert om ensomhet og lengsel
«Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl er en klagesang over en for lengst svunnen tid.
SÅRT OG VAKKERT: Niels Fredrik Dahl balanserer Innsikt og sårhet med humor i et vakkert, velskrevet og sorgfullt barndomsportrett, skriver vår anmelder.
Fartein Rudjord
«Et menneske blir aldri ferdig med sin barndoms verden,» skrev Stefan Zweig i Verden av i går.
De nye oversettelsene av Annie Ernaux’ forfatterskap minner oss om at virkelighetslitteraturen står i en lang tradisjon, og at den kommer i mange varianter. Ofte står skjellsettende erfaringer fra egne liv og med egne foreldre i fokus. De kan ses med et negativt fortegn, men slett ikke alltid. Skildringer av opphavet som rene biografier, og i faktabaserte skjønnlitterære fremstillinger, setter også sitt preg på nåtidslitteraturen.
I Niels Fredrik Dahls forrige roman, den delvis selvbiografiske, Mor om natten (2017), bærer jeg-fortelleren på arkivstoff han ikke får gjort noe med. Faren hadde en eventyrlig oppvekst i Egypt, som han selv husket som en tapt idyll. «Men fars virkelige historie fikk vi bare som bruddstykker, hint, bisetninger.»
