Ulla Svalheims debut om tro og pubertet kunne boret dypere
Mye er lovende i Ulla Svalheims debutroman om en ung jente mellom barnetro og voksentro. Spørsmålet er om det ikke blir for sommerlig og enkelt, alt sammen.
SOMMEREN UTEN GUD: Vårt Land-kritiker og BLA-redaktør Ulla Svalheim romandebuterer med «Til troende». Kritiker Preben Jordal spør om den ikke blir litt for lett og luftig i omgang med de eksistensielle spørsmålene den reiser.
Erlend Berge
Det er sommer i Norge, men plutselig er alt forandret: Bie Veronika er seksten år da en gutt i klassen hennes omkommer etter å ha kjørt av veien på moped. Hun kjente ham egentlig ikke, men selve det å oppleve at en av hennes jevnaldrende dør, og ikke minst bli vitne til de pårørendes og omgivelsenes sorg, er vanskelig å takle. Hun kastes ut i tvil og grubling. Den trygge, kristne kjernefamilien omkring henne kan ikke hjelpe. Hun makter ikke lenger tro på Gud.
Lys uro
For en som på denne måten har havnet utenfor troen, og i tillegg befinner seg i overgangen mellom barnetro og voksentro, kan mye ved de troendes tilsynelatende lettlivethet og sinnsro virke naivt og dermed også løgnaktig. Et stykke ut i boken kommer Bie Veronika over morens private bibel og får følgende reaksjon:
Bestill abonnement her
KJØP
