Sprek helgenkåring
Bill Murray lukkast godt som gretten og sur gammal gubbe i St. Vincent. Og brått dukka også glorien opp.
Atsushi Nishijima
Korleis hadde filmverda sett ut utan Bill Murray? Iallfall hadde ho vore ein smule fattigare. Murray har rett nok ikkje alltid vore med i dei største produksjonane, sjølv om han gjorde det stort med Ghostbusters på 1980-talet. Sofia Coppolas Lost in Translation (2003) blei ein ny suksess, men Murray har kanskje først og fremst vore sentral i ei rekke mindre og kunstnariske filmar. Dei seinaste ti, femten åra har han ikkje minst hatt eit fruktbart samarbeid med regissøren Wes Anderson, som i The Royal Tennenbaums (2001) og Livet under vann med Steve Zissou (2004).
I dramakomedien St. Vincent spelar Murray ei rolle som grensar opp imot klisjeen – den gretne, gamle gubben som er litt for hard på flaska og litt for ivrig på veddeløpsbanen. I tillegg har han sett seg i gjeld til fyrar ein helst ikkje bør legge seg ut med. Klisjeen blir ikkje mindre av at Vincent, som han heiter, mjuknar opp i møtet med den nye naboen, den unge guten Oliver (Jaeden Lieberher)
Lastefull mann
Bestill abonnement her
KJØP