Pratmaker i fri dressur

Endelig en ny bok fra Kyrre Andreassen. I ti år - helt siden Svendsens Catering, Andreassens tredje bok, har jeg ventet. Oppløftende og syte­fritt ga han stemme til den misforståtte mannen uten akademisk bakgrunn - men med gudbenådet vittig formuleringsevne. I årets roman fører Krister Larsen ordet. Begge romanene har et sterkt muntlig preg og handler om menn i krise. De har falt ut av det ordinære arbeidslivet og er dermed langt utenfor egen komfortsone, i mellomposisjoner - de er på vei. De strever med å finne fotfestet og tre i stilling på ny - og de sliter med parforholdet. Det rykker i grunnmuren for disse mannfolka. De slekter på noen av Per Pettersons jeg-fortellere, men relasjoner er mye viktigere her. De er i flyt, språkføringen er friere. Det gir mindre satte personer, som kan minne om Jonny Halbergs - i romaner som Trass, Flommen, og Gå til fjellet.

Strever, juger, dekker over

Som yrkesskadet elektriker med redusert inntekt er Krister Larsen full av misnøye. Han underviser voksne flyktninger og innvandrere. Men uten kjennskap til kodene som gjelder i skoleverden, er han dømt til å mislykkes. Han blir stadig feiltolket. Selv om han i mange situasjoner overbeviser meg om at han egentlig forsøker å handle rett, så gjør han akkurat de små feilene han ikke burde gjøre, som å glemme­ å ­informere rektor om at han utsetter elevene for sine egne pedagogiske opplegg utenfor skolen - litt for ofte. Det bringer han i situasjoner hvor han strever, juger, dekker over og kaver enda mer.