Portrett av den misforståtte kvinnelige kunstneren
Livet til Asta Nørregaard, kunstneren bak altertavlen i Gjøvik kirke, er blitt roman. Klarer forfatteren å vri seg unna klisjeene?
KUNSTNER OG KVINNE: Asta Nørregaard vakte oppsikt da hun 28 år gammel fikk i oppdrag å male altertavlen i Gjøvik kirke. På omslaget til Tinholt roman vises et utsnitt av verket. Nørregaards eget portrett fra 1890 til høyre.
Rune Aakvik / Oslo Museum
Asta Nørregaard, Camille Claudel og Harriet Löwenhjelm: Tre kunstnere som kun har til felles at de var kvinner, ble født på 1800-tallet og figurerer i skjønnlitterære utgivelser denne våren, skrevet av henholdsvis Elin Tinholt, V.S. Tideman og Rune Christiansen.
Også Fredagsmøtene: En roman om kretsen rundt Hilma af Klint og Kvinne sett fra ryggen, om Vilhelm Hammershøis kjæreste og muse Ida Ilsted, har kommet på norsk i vår. Begge kretser rundt kvinneliv i overgangen mellom det 19. og 20. århundre, i kunstsfærer preget av strikte kjønnsnormer.
Slike motiver kan åpenbart være fruktbare. Tradisjonelle kunstnerromaner handler jo like gjerne om å forsøke å skape seg selv som menneske, som det å skape kunst.
Bestill abonnement her
KJØP
