Lekent og treffende om å få den tøysete poden i seng
Hvordan få den daglige innspurten i småbarnsfamiliens intense liv til å bli en koselig lek? Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen viser hvordan papegøyer og løver sover.
EN LITEN JUNGEL: I «Dyrene sover» blir vi med hjem til Bo og mammaen hans – og inn i Bos fantasiverden – like før leggetid. Uttrykket til illustratøren Mari Kanstad Johnsen er både lekent og formsikkert, og kommer til sin rett i denne boka, skriver vår anmelder.
Mari Kanstad Johnsen/Aschehoug
Gode forfattere viser seg ofte ved det de ikke skriver. Særlig om man vil nå fram til de minste, gjelder det å fatte seg i korthet. Det vet Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det er fristende å lage en omskriving av tittelen på hennes debutroman fra 2009, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for og ble nominert til flere andre priser med. Den heter Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. I vår sammenheng kan jeg se for meg at hun tenker: Jo mindre jeg skriver, jo fortere når jeg fram.
Velvalgte ord
Men når ordene skal være få, er det desto viktigere at de er velvalgte. Smak på denne setningen, som er den første i boka: «Det er kveld og Bo tuller så mye.» Der får hun anslått motsetningen mellom dagens lek og kveldens ro. Denne hyperaktive krampetrekningen på dagen som kan drive småbarnsforeldre til desperasjon. Men legg merke til at Skomsvold ikke skriver «Det er kveld, men Bo tuller så mye». Med et «men» der, ville vi vært hos den voksne, som vil ha kveldsstellet overstått så freden kan senke seg i stua, eventuelt dagens andre arbeidsøkt kan begynne. Det vesle «og» plasserer oss hos barnet. Klart jeg må tulle mye! Jeg merker jo at dagen er på hell og moroa er snart slutt!
Bestill abonnement her
KJØP
