Kristian Ofstad Lindberg spiller sterkt og personlig

Pianisten Kristian Ofstad Lindberg har gitt ut en sterk plate i høst, med Liszts sonate i h-moll, Schumanns Kinderszenen og Beethovens sonate «Appassionata», med andre ord det mest sentrale pianorepertoaret det er mulig å tenke seg. Det er bare Schuberts B-dur-sonate, Chopins Ballade i g-moll og et par andre stykker som mangler på listen. Dette vitner om stor selvtillit. Spillet hans viser også at vi har med en sterk personlighet å gjøre.

Det personlige i musikken er veldig interessant. Alt vi gjør her i verden tar jo preg av personligheten vår – oppvasken, bilkjøringen og selvsagt musikken. Vi kommer ikke unna det. Men etter hvert som man øver på instrumentet og nærmer seg profesjonalitet, blir preget svakere. Da viser det seg om man har en såkalt sterk personlighet som kan fylle musikken på en aktiv måte. Det er langt fra alltid tilfelle. På det aller høyeste nivået finner vi de som har originalitet til å utforme virkelig særpregede, personlige tolkninger. De er ekstremt få.

Synlige bærebjelker