Klokt om å få skjelven

Som feiret forfatter og erfaren foredragsholder var hun både trygg og godt forberedt. Hun var stolt av faren som hadde vært en anerkjent professor i nordisk ved St. Olaf College i Minnesota, og hadde venner og familie som støttende tilhørere under minneseremonien. Likevel fikk hun skjelven. Store, krampeaktige skjelvinger som fikk hele kroppen til å flagre ukontrollert.

Erkjennelsesprosess. Stemmen hadde hun under kontroll, så hun gjennomførte talen. Men som den intellektuelt anlagte og vitebegjærlige kvinnen hun er, begynte hun å undersøke hva som kunne være årsaken til skjelvingen – som forøvrig gjentok seg ved senere anledninger, skjønt ikke hver gang hun skulle snakke offentlig. Hvorfor ikke? Siri Hustvedt ble enda mer nysgjerrig.

Hun lot seg undersøke av nevrologer og psykiatere – uten resultat. Hun leste alt hun kunne komme over av litteratur om ekstraordinære psykiske fenomener, i fortid og nåtid, uten å finne endelige forklaringer. Og hun skrev boka som nå foreligger på norsk under tittelen Den skjelvende kvinnen – eller Historien om nervene mine, om erkjennelsesprosessen som førte henne til det hun kaller en omfavnelse av symptomene. I en skarpskåren tekst kombinerer hun faglig kunnskap med personlige refleksjoner, og enda så tett det er mellom litteraturhenvisningene (de utgjør 12 sider i den norske utgaven), er det en bok som er både lett tilgjengelig og personlig utfordrende.