Høydepunkter fra kunståret 2022
Hva har norske samtidskunstnere hatt på hjertet i løpet av året som er gått? Kunstkritiker Maria Borg oppsummerer sine favoritter.
FRISKT: Christian Tony Norum ser ut til å ha hatt det gøy på atelieret. Utstillingen «So here we go again in the labyrinth of poetics and planetary soul» ble vist på på Galleri K i februar. ( Øystein Thorvaldsen)
Øystein Thorvaldsen
Første verdenskrig etterlot Europa med store traumer og lidelser. I kunsten ga dette opphav til en noe nihilistisk, tilsynelatende absurd og ofte politisk bevegelse: Dadaismen. Å skulle plukke opp restene av livet sitt og fortsette som før, fremstod som umulig for en generasjon som hadde vært vitne til en mildt sagt stygg verdenskrig. Fornuften hadde forlatt stasjonen, igjen på perrongen satt desillusjon, smerte og traumer.
2022 har vært et sørgelig år, med krig i Europa, krig i verden, stadige manifestasjoner av klimaendringene, fattigdom og sult, høyreekstremisme og terror mot skeive, demokratisk forvitring og politisk vold i Iran. Listen over lidelser er lang og velkjent, så velkjent at den har begynt å høres litt hul ut.
I Norge har vi vel stort sett gått fri for det helt store dramaet, og selv om jeg ofte har følt meg litt dada, er det langt til første verdenskrig. Så hvordan står det til med kunsten oppi alt det her? Hva har norske samtidskunstnere hatt på hjertet i løpet av året som er gått?
