Guddommelig teatermaraton

I kompani med sin faste scenograf, Sven Haraldsson, har regissør Kjersti Horn fått en tydelig signatur. Ikke sjelden ser en oppsetning av disse to omtrent slik ut: En sølete scene. Jord, blod, søppel. Mye plast. En kameramann følger skuespillerne tett. Nærbildene av dem projiseres til stort lerret.

Forestillingen varer i veldig mange timer. Denne signaturen kler Kristin Lavransdatter overraskende godt. I skildringen av Kristins liv har Sigrid Undset en råhet som ofte er kroppslig og nær. Her er evig kjærlighet, men også keitete begjær, blodige fødsler og brystspreng.

I Horns oppsetning, som er full av sterke virkemidler og uredde skuespillere, føles Undsets unike evne til å beskrive menneskets fysiske og mentale smerte nær. Scenebildet er ustriglet og kaotisk, slik livet kan være. Her er fritt for laftede hus eller annen middelalderestetikk, uten at det noen gang blir et savn.