Grådighet i havgapet
ANMELDELSE: «Milliardærøya» viser at norsk laksenæring også er en dramatisk ressurs. Netflix-såpeoperaen finner noe universelt i det trøndersk-lokale, og er mer underholdende enn maktkritisk.
PROFF: Ved å bruke laksenæringen som dramatisk ressurs, blir Milliardærøya både norsk og unorsk samtidig. Den proffe og overskuddspregete fortellerstilen serien til en anbefaling, skriver vår anmelder.
Sebastian S. Bjerkvik
På 1980-tallet, før Seinfeld, Sopranos, Game of thrones og strømming, var såpeoperaen blant de dominerende fjernsynsuttrykkene. Sjangeren fikk enorm gjennomslagskraft i Norge, et land som fremdeles slukte det meste av de kommersielle amerikanske folkefrieriene.
Alle, faktisk bortimot alle, kjente for eksempel til Dynastiet - til oljebransjemaktkampen mellom familiene til isdronningen Alexis og den staute, steinharde Blake. I konkurrenten Dallas stod det også om olje, mens kjernen i konfliktene i Maktkamp på Falcon Crest og Glamour var henholdsvis vinmarker og mote.
Opp fra de døde
