Første norske rekviem

Sigurd Islandsmoens Requiem (dødsmesse) er et klart og tydelig sidespor i norsk musikkhistorie, ikke minst derfor er det viktig å løfte det frem igjen. Både som fenomen og av ren musikalsk verdi er det bevaringsverdig. Verket er nå brakt til heder og verdighet gjennom en strålende surround-innspilling med Kristiansand Symfoniorkester og Det Norske Solistkor under ledelse av Terje Boye Hansen.

Modig prosjekt
Islandsmoen fikk sin viktigste musikalske impulser som elev av Max Reger og ble aldri helt ferdig med det senromantiske uttrykket. Slik sett ble han regnet som konservativ og litt akterutseilt på 40- og 50-tallet. Men Islandsmoen var ikke redd for å gå egne veier. En katolsk dødsmesse var et modig prosjekt innenfor norsk, luthersk liturgitradisjon da det ble skrevet i 1936.
Urfremførelsen kom først under krigen, i 1943, og vakte både begeistring og sterke følelser. Domkantor Rolf Karlsen forteller om en gripende fremførelse i Oslo Domkirke som ble utsatt fordi flyalarmen gikk like før konserten skulle starte.
Islandsmoen beveger seg langt til side for det pompøst nasjonale uttrykket som preget norsk musikk på tredvetallet. Basert på de latinske messeleddene og ispedd folketoner fra hans hjemtrakter i Valdres er verket en sjelden og verdifull plante i norsk kirkemusikk.
Enkelt og elegant. Islandsmoen bruker et enkelt og elegant tonespråk, veven av folkemusikk og europeisk requiem-tradisjon gir et tiltalende og lett tilgjengelig resultat. Islandsmoen tenkte bruksrettet i sine komposisjoner. Som kantor i Moss gjennom 45 år var han en drivkraft i det kirkemusikalske liv med en rekke store oppsetninger av både egne komposisjoner og de store kirkemusikalske verkene.
Det ene verket som er blitt musikalsk felleseie er hans melodi til Det lysnet i skogen til Jørgen Moes tekst, en av hans mange korsanger som har vært fast innslag på Ønskekonserten.

Klokt valg
Terje Boye Hansen har gjort et klokt og viktig valg når han henter frem dette verket som har ligget på kistebunnen de siste 50 årene. Og når han først henter det frem begår han ingen lettvintheter. Han har gjort bearbeidelser ut fra de muligheter han ønsket å realisere gjennom profesjonelle musikere og sangere. Ensemblet består av fire av de beste kirkemusikk-solistene vi har, det er en nytelse å høre de folketonebaserte solo-partiene. Solistkoret gir glød og glans til korpartiene. De som har tilgang til surround-lyd, har i tillegg mulighet til å plassere seg midt inne i musikken.
Dette er en viktig utgivelse av et vakkert verk som løftes ytterligere gjennom en gnistrende god fremførelse. En eksotisk blomst i vår kirkemusikk, sannsynligvis det første komplette rekviem fra en norsk komponist.