Denne Ravel-platen er et funn

Det er sommer og på tide å lete frem fransk musikk fra 1920-tallet. Det finnes ingen musikk som er mer sommerlig enn den. De to som overskygger alle andre fra denne epoken, heter Claude Debussy og Maurice Ravel. Nå er det kommet en veldig interessant plate med sistnevntes pianomusikk. Hvis du tilhører dem som synes at den klassiske musikkulturen lider under mangel på fantasikraft og at musikerne spiller for likt, en som lengter etter å høre noe som virkelig skiller seg ut, skal du vite at jeg er med deg, og at denne platen er et funn. For alle andre er den uansett verdt å ta med seg inn i ferien.

Marionette-aktig musikk

Av disse to komponistene blir Debussy regnet som den beste, og med rette synes jeg. Det er jo veldig vanskelig å sette ord på kvalitet. Det er vanskelig å sette ord på alt som virkelig betyr noe her i livet. Debussys musikk gir en følelse av kunstnerisk selvstendighet. Men Ravel har noe helt eget som Debussy mangler. For det første er han en som kan lage sterke melodier. For det andre investerer han sin egen personlighet i musikken, også sin egen usikkerhet. Musikken hans har noe marionette-aktig og ukomfortabelt over seg. Det er en raffinert, velklingende men utrygg verden. Debussy har ingenting av dette. Han er som en katt.