Brødbaking, bønn og et hardnakket håp
Kristin Berget binder historiske fluktruter til våre egne.
FJERNT OG NÆRT: Europa er i krise i Kristin Bergets langdikt «Middelalderen».
Anna Julia Granberg/Blunderbuss
Da koronapandemien stengte oss inne, blei vi tvunget inn i andre rutiner og ritualer. Plutselig tok brødbaking helt av; surdeigsstartere blei etterlyst i sosiale medier og oppskrifter blei førstesidestoff. Den langsomme prosessen med gjæring, heving og tålmodighet frista både som tidsfordriv og som dufter fra kjøkkenet. Gammel visdom fikk en ny vår.
I Kristin Bergets nye langdikt Middelalderen tas vi tilbake til tittelens historiske epoke, med brød, vin og lengselen etter et «tak over livet». Diktets jegperson, ei mor med to barn og et «du» som er død, vokter over surdeigsrøra som skal boble og gi liv til sultne kropper. Europa er i krise, kornkamrene er lukka, og gravkamrene åpnes, «igjen og igjen».
Med den yngste på ryggen og den eldstes hånd i hennes, drives den lille familien på flukt mot Irland, hennes hjemland.