Best som kulturguide for unge nordmenn i Frankrike
Maria Lokna tar nordmenn og franskmenn på kornet i sin debutroman. Men hovedpersonene fremstår mer som beholdere for ulike kunstsyn enn hele mennesker.
KULTURKRASJ: Journalist og kritiker Maria Lokna debuterer med romanen «Full fortapelse» på forlaget Fanfare. Lokna fanger de ofte diametralt motsatte virkelighetsforståelsene franskmenn og nordmenn opererer med, ikke minst forskjellen i synet på autoriteter og forholdet til konfrontasjon og uenighet, skriver vår anmelder.
Signe Fuglesteg Luksengard
Paris har lenge vært et yndet reiseobjekt i norske dannelsesromaner. Blant disse står Cora Sandels Alberte-triologi om nordnorske Alberte som reiser til Paris og blir kunstner, kanskje i en særstilling. Heidi Furres nydelige Parissyndromet fra 2013 er et nyere eksempel.
Skjønnhet og politikk
Maria Loknas debutroman Full fortapelse, utgitt på Fanfare forlag, har et utgangspunkt som er svært lik Heidi Furres. En norsk kvinne tidlig i tjueårene med få skjellsettende opplevelser i ryggsekken drar til Frankrike uten andre planer enn å bli bedre i fransk. Kvinnen heter Josefine, og befinner seg først på rivieraen, der hun sliter med å huske kjønnet på franskglosene hun pugger, og møter musikeren Guillaume, som kommer fra en liten riviera-by. Han er fra et hjem med mye kulturell kapital, men av det tradisjonelle, franske slaget som verdsetter klassiske skjønnhetskriterier og teknisk briljans. Josefine, derimot, vet at hun liker «politisk» kunst, uten at hun klarer å formulere hva denne består i, i alle fall ikke på fransk.
Bestill abonnement her
KJØP
