Antroposofi for skeptikere serverer Steiner for brød
Den som leser denne boka uten å registrere dogmatikk, sekterisme og en påfallende hang til konspiratorisk tenkning, vil ikke kunne kalle seg skeptiker, enn si et menneske utrustet med et minimum av kritisk sans, skriver Tore Rem.
I STEINERS ÅND: Antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiners (1861-1925) lære formidles uten avvik eller kritiske blikk i Arne Øgaards bok, ifølge vår anmelder. Han mener forfatteren skal ha honnør for at han i mindre grad enn det som er vanlig forsøker å skjule bevegelsens okkulte innsikter.
DPA
Da jeg ble bedt om å anmelde Arne Øgaards Antroposofi for skeptikere, nølte jeg. Etter å ha skrevet Jens Bjørneboes biografi, der jeg behandlet antroposofiens historie i Norge, har jeg blitt godt kjent med antroposofenes debattmetoder. I tillegg har jeg latt meg frustrere over bevegelsens manglende oppgjør med Rudolf Steiners raselære og de mørkere delene av denne historiske arven.
I målgruppen?
Bokas tittel måtte nettopp innebære en ambisjon om å kommunisere med sånne som meg, mente Vårt Lands bokansvarlig. Og det antroposofiske Vidarforlagets pressemelding presiserte at Øgaards innføring rettet seg «spesielt mot lesere som møter antroposofien med en eller annen grad av skepsis». Jeg måtte innrømme at jeg kanskje burde tilhøre målgruppen. Tittelen ga dessuten forventninger om en åpen og selvransakende holdning, og jeg ble genuint nysgjerrig på hvordan forfatteren ville forholde seg til de senere års kritikk av antroposofien.
