Ann-Helén Laestadius tenner både sinne og uro
Spenningsromanen Stjålet om snikdrap på samisk rein er dypt engasjerende. Men ønsket om tydelighet blir også et problem for boka.
EKSISTENSGRUNNLAGET: Ni år gamle Elsa ser sitt eget reinsdyr bli drept, selv blir hun truet til taushet. «Stjålet» er en spenningsroman som skildrer Elsas jakt på rettferdighet, men også hvordan det samiske perspektivet overskygges og ignoreres.
Heiko Junge
Den siste knappe uka har jeg drømt om snødekte vidder, store reinflokker, ulovlig slakta rein og diskriminering av samer. Flere ganger har jeg våkna med et samisk ord surrende rundt i hodet, ord jeg ikke kunne fra før, men som jeg har lært av å lese svenske Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne, Stjålet.
I anmeldervirket mitt hører det til sjeldenhetene at bøkene blir med meg inn i søvnen. Stjålet skildrer med integritet en langvarig og dyptgripende konflikt mellom samer og andre bygdefolk nord i Sverige. Laestadius er selv same og vokst opp i Kiruna. Hun har tidligere skrevet flere ungdomsbøker, i 2016 mottok hun den høythengende August-prisen for en av dem, og i fjor blei Stjålet kåra til årets bok av Bonniers bokklubb. Boka, som skal være «basert på virkelige hendelser» og for det meste foregår i 2018, har vakt uro og sinne i meg, ja, den har engasjert meg. Det er kvaliteter en ikke skal kimse av. Men hva som er rett og hva som er galt, hvem som er helt og hvem som er skurk, er det liten tvil om. Her er Laestadius tydelig i sin sak.
Samer vs sambygdinger
Bestill abonnement her
KJØP
