Anmeldelse: «Nothing Personal» drukner i ord

Danserne blir statister på egen arena i Alan Lucien Øyens teksttunge ballettforestilling.

ORD-TUNG: At den Oscarvinnende filmkomponist Alexander Desplat er med på laget, er nesten verdt billetten i seg selv. Men hverken musikk eller dans får nok plass, i denne teksttunge og fragmenterte forestillingen, mener vår anmelder.
LITE PLASS: At den Oscar-vinnende filmkomponisten Alexandre Desplat er med på laget, er nesten verdt billetten i seg selv. Men hverken musikk eller dans får nok plass i denne teksttunge og fragmenterte forestillingen, mener vår anmelder.
Kjersti Juul Anmelder
Publisert Sist oppdatert

Alan Lucien Øyen har med årene gjort det til sin signatur å blande koreografi og teater. Han har mikset intense dansesoloer og intellektuelle monologer, eksperimentert med Shakespeare, skapt forfriskende ny scenekunst og høstet lovord for sin evne til å la bevegelser og tekst utfylle hverandre.

I «Nothing Personal» skurrer derimot miksen av disse kunstartene. Med et enormt budsjett, fullt Operaorkester, en Oscarvinnende filmkomponist og hele Nasjonalballetten i sin hule hånd, burde man kunne forvente å få noe som når over scenekanten.

Her fungerer alt hver for seg, men når Øyen setter det sammen er det som om de ulike elementene slår hverandre i hjel.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser dans kultur anmeldelse