Anmeldelse: – Kampen mot det onde føles brennende aktuell
Assosiasjonene til dagens nyhetsbilde presser seg på i nypremieren av «Mio, min Mio».
VARM TILSTEDEVÆRELSE: – Arjan Nilsen har en varm tilstedeværelse som kler tittelrollen, troverdig til stede både som engstelig gutt og heltemodig prins, skriver anmelder Kjersti Juul.
Signe Fuglesteg Luksengard
Astrid Lindgren var aldri redd for å skrive om vonde og vanskelige tema for barn. Bøkene hennes er fulle av komplekse, eksistensielle spørsmål: Liv – død, godt – vondt, mot – redsel. «Mio, min Mio» går rett til kjernen av dette.
Det handler om den foreldreløse gutten Bo Vilhelm Olsson, som føler seg ensom og uønsket hos fosterfamilien. I stedet reiser han til «Landet i det fjerne» hvor han møter sin virkelige far. Det viser seg at Bo egentlig heter Mio og er prins, og at faren har lengtet etter ham helt siden han ble født. Mio må ta opp kampen mot den grusomme ridder Kato som undertrykker folk, kidnapper barn og forhekser dem til fugler. Sammen med vennen Jum-Jum og hesten Miramis rir de ut på et nervepirrende eventyr.
Fantasiens kraft
