Anmeldelse: En imponerende menneskelig «The Batman»
«The Batman» er et utsøkt friskt pust fra 1990-tallet, der Robert Pattinson makter å gjøre den forslitte hovedpersonen til et ekte menneske.
MENNESKET BAK: Det aller sterkeste argumentet for å løse billett er Robert Pattinsons hovedrolle. Han menneskeliggjør en person som nesten alltid grenser mot det latterlige eller det selvhøytidelige, skriver Einar Aarvig.
Warner Bros./SF Studios
Alle superheltfilmers store utfordring er å skape en troverdig skurk, med et verdensbilde og en bakgrunnshistorie vi kjøper, riktignok uten å bifalle. Filmer om den kappekledde hevneren i Gotham City har en tilleggsutfordring: De må skape en troverdig Bruce Wayne.
Batmans alter ego må gi seg ut for å være en overflatisk og lettsindig playboy, mens han egentlig er i sorg over at foreldrene er døde. Flere egenskaper og ytterligere psykologi eier han han faktisk ikke, uavhengig om han spilles av Michael Keaton, Christian Bale eller Ben Affleck.
Ja, i Batman er det skurkene som utstyres med mest kompleksitet, med erkefienden Jokeren som kroneksemplet. Heath Ledger og Joaquin Phoenix har begge vunnet Oscar for gestaltningen av den karismatiske klovnen.
